KOMMENTAR: Cathrine Filstad om kunnskap
Kunnskap gir muligheten til å nyansere, problematisere og forstå komplekse fenomener.
Manglende kunnskap gir stereotypisering, kunnskapsforenklinger og vedtatte halvsannheter. Halvsannheter er farlige fordi de kan forveksles med kunnskap. Halvsannheter er også urettferdige, de er diskriminerende, de er feige og ja, de fører til selvoppfyllelse.
Kunnskap kunne gjort Harald Eias TV-serie “Hjernevask” til en artig øvelse, hvor det absurde ved at vi ikke skulle påvirkes av både gener og miljø ville stå sterkt. Programmet og pågående debatter kunne dermed ha utløst et ønske om ennå mer tverrfaglighet, uforskning av eksisterende forskning og å fortsette nyere forskning, heller enn å forsøke å forsvare eget forskningsområde med absurde “sannheter” og prosentvise synsinger.
Kunnskap ville ha lagt debatter om hvorvidt biologi eller miljø forklarer utdannelsesvalg, yrkesvalg, verdier, holdninger og meninger, døde for lenge siden.
De som påberoper seg å svare ja og nei - eller angi prosenter på slike komplekse fenomener - baserer seg på halvsannheter. Kunnskap gjør at komplekse fenomener forstås som det, som komplekse, med mange mulige forklaringer og løsninger.
Heller enn stereotypisering og overforenklede “sannheter” for å finne raske løsninger. Forskningsdebatter som utvikler seg til krig preges av denne forenklingen, fordi deltakerne påberoper seg sannheten.
En verden av halvsannheter
Også debatter om utdanning, arbeidsliv og likestilling blir ofte offer for vedtatte sannheter heller enn at debattantene tar tak i kompleksiteten.
Vi forsterker fordommer og stereotyper fremfor å utforske og videreutvikle kunnskap.
- I denne verden av halvsannheter er det relevant at lederen er kvinne.
- At presten er lesbisk.
- At politimannen har en etnisk minoritetsbakgrunn.
- At generasjon Y stiller store krav til organisasjonen.
- At sosiale medier er en trussel mot effektiv arbeidsinnsats.
- At sykefravær skyldes late medarbeidere.
Kunnskap viser kompleksiteten
Kunnskap gjør imidlertid ikke slik kategorisering og stereotypisering relevante. Kunnskap gjør at mangfoldet og individuelle forskjeller fremheves og at kompleksiteten synliggjøres. Dermed blir det ikke relevant med kjønn, minoritetsbakgrunn, alder og latskap som vedtatte halvsannheter.
Kunnskap ville gitt en dybde i sykefraværsdebatten, fremfor et krav om umiddelbart å endre velferdsordningene. Heller finner vi en pågående debatt hvor arbeidsfraværende, sykemeldte, langtidssykemeldte og uføretrygd blir stigmatisert og stereotypisert som en homogen gruppe.
Hva med for eksempel krav til organisasjonene, forskjeller avhengig av profesjoner, mangler ved offentlige støtteordninger og lignende? Det fremlegges halvsannheter om sykefraværet og enkle løsninger på problemet.
Forenkler verden
Å ty til stereotypisering og forenkling av kunnskap er å godta de samme fordommene og innbilt viten. Dette var da også filosofen Sokrates (470-399 f.Kr) utgangspunkt for nesten 2500 år siden!
Han argumenterer for at viten krever kritisk tekning gjennom dialog for å overbevise deltakerne, ikke overtale. Kritisk tekning er avgjørende for at eksisterende kunnskap skal utvikles til ny kunnskap, og at ny kunnskap tar tak i mangfoldet og kompleksitet i utfordringene det norske samfunnet står overfor.
Overbevise vs overtale
Kunnskap gjør det mulig å overbevise, mens halvsannheter handler om å overtale.
Sistenevnte er derfor en farlig vei å gå. Et eksempel til er finanskrisen. Manglende kunnskap gir skrekkscenarier om økonomisk nedgangstider og høy arbeidsledighet i mediene.
Robert K. Mertons begrep om selvoppfyllende profeti forklarer godt hva som skjer videre. Den negative synsingen blir gjentatt uten nødvendigvis å ha tilstrekkelig rot i virkeligheten. Dermed går profetien i oppfyllelsen. Det skjer fordi vi forventer at det skjer og handler i henhold til dette.
Spådommen om strammere økonomi gir manglende kjøpelyst og nærmest omsetningsstopp hos en rekke bedrifter. Folk blir derfor arbeidsledige, bedriftene sliter og vi får en finanskrise.
Det samme vil gjelde for spådommer om at kvinner er annerledes som ledere, at den nye generasjonen stiller større krav til organisasjonen og at sykefravær er skjult “skulk.”
Forventningene vi har til kvinner, den nye generasjonen og arbeidstakere vil påvirke vår atferd og hva vi forventer og dermed oppfylle profetiene. Derfor er halvsannheter farlige.
Artikkelen er publisert som gjestekommentar Jobb og Karriere i Kapital nr. 7 - 2010, utgitt 15. april 2010.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
