AKTUELL DEBATT: Nødhjelpslogistikk
Jordskjelvet på Haiti viser hvor vanskelig det er å få frem hjelp. Vi vil alle gi. Det pøses inn penger, folk, nødhjelp, soldater. Hjelpeorganisasjonene vil alle være der.
På Haiti skal alt tas imot og distribueres i et kaos av ødelagte veier, døde, skadede og flyktende mennesker. Det mangler bensin, vann og husly. Bank og kommunikasjon er nede.
Hva gjør man i en slik situasjon? Det beste er å ha systemer på plass før katastrofen inntreffer slik at man raskt kan mobilisere.
Forsker på nødhjelpslogistikk
Jeg har siden 2007 ledet et forskningsprogram for nødhjelpslogistikk. Vi undersøker hva Internasjonale Røde Kors har gjort siden Tsunamien og FNs arbeid med å koordinere under større kriser. Nå ser vi på hvordan organisasjoner og kommersielle tilbydere kan samarbeide slik at etablerte logistikksystemer – havner, båter, leverandøravtaler - raskt kan mobiliseres ved behov.
Tiltak for effektiv nødhjelp
Her er syv tiltak som gjør oss bedre forberedt til å yte god og effektiv nødhjelp når krisen inntreffer.
- Infrastruktur i beredskap. Under katastrofer som på Haiti hvor mye ødelegges, må utstyr enkelt kunne fraktes, losses og settes opp. Telekommunikasjon, vannrensing, toaletter, elektrisitet og husly bør være standardisert slik at det kan brukes overalt og samtidig tilpasses forskjellige typer av katastrofer og ulik kultur og geografi.
- Kontinuitet i pengestrømmer. En utfordring for organisasjonene er at pengene kommer når noe skjer. Vi så det under Tsunamien, vi ser det nå. Det er behov for penger også i forkant. FN og Røde Kors bygger opp fond mellom katastrofene slik at operasjonen kan starte før det kommer inn midler.
- Spesifisere hva som trengs. Givergleden hos private og regjeringer blir enorm når katastrofen slår til. Det sendes tonnevis man ikke har bedt om som tetter logistikksystemet for det som trengs. Det gav store problemer i Tsunamien. Nå skjer det samme på Haiti. Man glemmer katalogene som beskriver størrelse og vekt på alt fra tepper til medisinsk utstyr og gjør det enklere å planlegge logistikken og utnytte transportmidlene effektivt.
- Forhåndslagring av nødhjelp. Det finnes familiepakker med blant annet husly, kjøkkenutstyr og tepper som må ligge klart så nær katastrofeområdet som mulig. FN og Røde Kors har stor nytte av sine forhåndslagre i Panama under Haiti-operasjonen.
- Strategier og konsepter. Blant utfordringene på Haiti er å finne husly til alle. Tradisjonelt har man brukt telt. Nytt er en basispakke med verktøy som de rammede kan reparere egne hus med. Lang praktisk erfaring ligger bak utviklingen av Røde Kors’ feltsykehus og må til for i løpet av 2 døgn kunne frakte og sette opp et sykehus med 100 senger, fødestue, operasjonssal, vannrenseanlegg og kommunikasjon.
- Kompetanseberedskap. Organisasjonene trenger fast ansatte som kan utvikle systemer og produkter. I tillegg kalles folk inn slik vi ser det i feltsykehuset. Disse har betalt kun når de mobiliseres, men må trenes i forkant og holdes oppdatert av den permanente staben.
- Forutse det uforutsigbare. På Haiti forbereder organisasjonene seg hvert år på orkansesongen. Man har advart om faren for et større jordskjelv. Færre liv går tapt når man har kunnskap og systemer til å varsle og forberede befolkning og infrastruktur.
En av organisasjonenes viktigste oppgaver er å hjelpe innbyggerne på Haiti med å bygge egen kapasitet så er de bedre forberedt neste gang krisen inntreffer.
Forberedelser koster penger. Det må investeres langsiktig i raskere og mer effektiv hjelp. Hva kan vi som givere gjøre? Yte kontantbidrag også utenom de store krisene slik at land som Haiti er bedre forberedt neste gang. Det vi gir i dag kan best brukes med tid til å utvikle gode og mer langsiktige løsninger.
Slike midler utgjør en stor andel av det som kalles administrasjonskostnader i hjelpeorganisasjonene.
Artikkelen er publisert som hovedinnlegg debatt i Aftenposten 28. januar 2010.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
