KOMMENTAR: Erling Røed Larsen om gjeld
På arameisk skal ordet for gjeld og synd være det samme. «Fadervår» oppfordrer oss til å forlate våre skyldnere.
Det å skylde noen noe – penger eller annet – er knyttet til moral, og verden over preker mange politikere, og noen økonomer, disiplin. Men handler gjeld bare om moral?
Økonomer er ikke så redde for gjeld som en kan få inntrykk av. En persons gjeld er jo en annens tilgodehavende. Ti millioner i minus må motsvares av ti millioner i pluss.
Hva så om de ikke betales, spør du. Det er surt for kreditor, men – motsatt – da slipper debitor. Kort sagt: Gjeld er et nullsumspill. Alle posisjoner har sine motposisjoner.
Ufullstendig resonnement
Så når eksperter sier at veksten stopper opp fordi Hellas må betale gjeld, er det et ufullstendig resonnement. Noen vil jo motta pengene fra Hellas.
Riktignok kjøper den greske stat andre ting enn nordeuropeiske banker gjør, men de som mottar pengene som bankene i sin tur kjøper for, skal selv også kjøpe noe.
Tungen rett i munnen:
Betaling av gjeld endrer realøkonomien først hvis betalingsmottagerne oppfører seg annerledes enn betalerne.
Men uteblitt gjeldsbetaling er guffent for samfunnsøkonomien – bare ikke helt sånn mange tror. For når en kreditor ikke får pengene sine, er det alltids en debitor som slipper. Det der går i null. Imidlertid innebærer det at noen som eier noe, ikke lenger skal eie det.
Maskiner og fabrikker skal splittes opp og selges. En PC på salg; en traktor på auksjon. Hadde det latt seg gjøre over natten, ville det ikke ha påvirket økonomien – men sånn er det ikke.
Samfunnet taper
Selv to år etter Lehman-konkursen, krangler advokatene. Titusenvis av juristtimer er gått med. Og når PC-er og traktorer står ubrukte, taper samfunnet.
Enda verre: sånne prosesser skaper frykt hos bankene. De vil ikke yte nye lån. Det betyr at en ny Bill Gates aldri får lån til å starte et nytt Microsoft – gründeren tar seg i stedet IT-jobb hos GammelDings. I kjølvannet av en kredittskvis kan en kreftkurformel ligge bortglemt i et skrivebord.
Forskyvning av betaling
Hvis bankene blir så redde for uteblitte gjeldsbetalinger at de ikke låner ut, kjøpes det mindre. Når færre kjøper, ansetter firmaene færre folk. Færre ansatte gir lavere kjøpekraft og mindre kjøp. En ond spiral er i gang.
Glem likevel ikke at gjeld bare er en temporær forskyvning av betaling, noe som gjør salg og kjøp lettere. Gjeld blir først et problem når eierskap skal omfordeles og ressurser omallokeres. Det tar tid og tapper timer – og arbeidstimer er velferd.
Referanse:
Artikkelen er publisert i Aftenposten 19. oktober 2010 under vignetten "Signert".
Si din mening:
Send gjerne spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
