KRONIKK: Forskningskommunikasjon og medier
Harald Eia ønsket å avsløre faglig arroganse hos enkelte av våre fremstående forskere, og lyktes usedvanlig godt med det i sin TV-serie «Hjernevask». Han lyktes også med å gjøre forskning og forskningsformidling til god TV-underholdning.
Selv om ikke alle forskere kom like godt ut av det, er det liten grunn til å la seg skremme av Eia eller andre journalister. Media er ikke så farlig som enkelte forskere liker å tro. Å takke nei til å stille opp i media, er også å takke nei til en mulighet til å formidle faglig innsikt.
Bygge broer
Forskningskommunikasjon (formidling) handler om å bygge broer mellom fagmiljøer og samfunnet utenfor forskningsinstitusjonen. Det handler om at forskerne skal fortelle det de kan til andre enn sine kolleger og delta aktivt i samfunnsdebatten med forskningsbasert kunnskap.
Gjennom de siste årene har vi sett en utvikling mot mer og bedre allmenn- og brukerrettet forskningsformidling. Men det er flere forskere som ikke formidler enn det er forskere som deltar aktivt på ulike formidlingsarenaer.
Media er stadig på jakt etter eksperter og forskere som kan hjelpe til med å forklare og gi bakgrunn for nyhetene.
Selv om vi ser fremveksten av nye sosiale medier som gir forskerne økt kontroll over sine budskap, er tradisjonelle papir-, eter- og nettmedier de dominerende og toneangivende kanaler for å nå publikum med faglig innsikt.
Sannhetens øyeblikk
Når journalisten tar kontakt, er det fordi hun/eller han er genuint interessert i hva du har å si. Selv om de mentale alarmklokkene skulle utløses, er det ingen grunn til å stikke hodet i sanden om du står på faglig trygg grunn.
Journalister ville ikke ha gjort jobben sin om de ikke hadde vært kritiske - også til eksperter og forskere. De er profesjonelt nysgjerrige, og opplært og drillet i å stille spørsmål. Journalister kan med fordel være mer kritiske når de refererer eksperter med fine akademiske titler.
Akkurat som det finnes gode og mindre gode forskere, finnes det gode og ikke fullt så gode journalister. Selv om journaliststanden som gruppe ikke har verdens beste omdømme, er det ingen tvil om at vi har mange kunnskapsrike, erfarne journalister som er dyktige i sitt fag.
Overlevelsesguide for forskere
Det er mange gode grunner for en forsker til å formidle sitt fag, både for seg selv og institusjonen hun (eller han er tilknyttet): Bidra til økt kompetanse i samfunnet, bidra til en mer opplyst samfunnsdebatt, stimulere til bedre forskning, styrke forskningens legitimitet, verdiskaping, finansiering av forskning, karriere tilgang til ressurser, rekruttering av forskere, PR og omdømme og rekruttering av studenter.
På bakgrunn av 15 års erfaring som journalist og syv års erfaring med allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon, har jeg utviklet en 5 punkts førstehjelpsguide for forskere i møte med media.
1) Trygg faglig grunn
Forbered deg godt, og stå på trygg faglig grunn. Dersom du har kolleger som kan mer om temaet enn deg selv, er det lov å foreslå/anbefale kollegaen sin. Det vil styrke din troverdighet, og også bidra til god samfunnsdebatt.
Tenk over hva som vil være ditt hovedbudskap: Hva er dine viktigste ideer, tanker, poenger, forskningsresultater som kan belyse journalistens spørsmål? Ta utgangspunkt i din faglighet når du kommenterer og eventuelt blir bedt om å gi råd.
Du kan ikke regne med å få med alle nyanser, men journalisten vil som oftest ta hensyn til dine viktigste forbehold.
2) Tenk på leseren
Det er leseren som avgjør om han eller hun vil ta imot budskapet ditt. Journalisten er opptatt av å skrive artikler som blir lest av flest mulig.
Bruk derfor enkelt og forståelig norsk med minst mulig fagsjargong, stammespråk og forkortelser. Tenk på leseren, ikke på dine fagkolleger, rektor eller Forskningsrådet. Når du unntaksvis bruker faguttrykk, må du forklare dem.
3) Bruk eksempler
Finn frem til gode eksempler, cases, situasjoner, mennesker, organisasjoner etc. som kan illustrere betydningen av forskningsresultatene du ønsker å formidle. Vis sammenheng med aktuelle samfunnsspørsmål. Fokus på praktisk anvendelse - gi gjerne konkrete råd og anbefalinger
4) Vær ydmyk
Vær ydmyk for at andre forskere kan mene noe annet enn deg, med et annet faglig ståsted. Da unngår du å gå i Harald Eia-fellen. Ha respekt for at journalisten kan sitt fag.
5) Be om sitatsjekk
Du kan be om å få lese gjennom sitatene dine, og benytt anledningen til å korrigere eventuelle direkte feil. Du kan også be om å få med viktige forbehold du tok, og som ikke er tatt med. Du kan ikke regne med å få tilsendt hele artikkelen (det har du ikke krav på), selv om enkelte journalister ikke har noe i mot det. Du kan heller ikke regne med å kunne endre uttalelser du har gitt. Ikke være alt for hårsår med detaljer, om du synes hovedbudskapet kommer klart frem.
Følger du denne sjekklisten, vil du med stor sannsynlighet komme ut av det med både æren og fagligheten i behold.
Artikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringslivs Etter Børs-seksjon 29. juni 2010.
Feedback:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
