Når går en leder ut på dato? Ved hvilken alder bør ansvaret overlates til yngre krefter?
En gjengs oppfatning i vårt samfunn er at ledere som har passert femti år, er på hell. Det har lederutvelger Steinar Hopland registrert. Han sier det er liten vits i å foreslå en kandidat på et par og femti eller mer, selv om dette er den klart beste personen.
Beslutningstakerne rynker på nesen over alderen til slike folk. De vil ha unge, spreke, energiske personer i posisjon. Hvor blir det da av den praktiske klokskapen? Den forsvinner ut døren og kommer ikke til nytte som ressurs for virksomheten.
Svensk selvransakelse
I Sverige går det for tiden en selvransakende diskusjon om ledelse etter OL. Den største skuffelsen deres under lekene var at Tre Kronor ble avslørt som et middelmådig ishockey-lag. Canada og USA har tatt sporten inn i en ny dimensjon, både når det gjelder tempo, teknikk og taktikk. Svenskene hang ikke med.
Hva kan årsaken være til det?
Den erfarne ishockeytreneren Leif Boork har påpekt en slående forskjell i erfaring på trenerbenken: Snittalderen blant de kanadiske trenerne var 54,5 år. På den svenske trenerbenken var tallet 45,3. De tre hjelpetrenerne til Canada har tilsammen hatt hovedansvaret for en toppklubb i 43 år. Tilsvarende tall for de to svenske assistentene er 0. Dette er en formidabel ulikhet i erfaring.
Jakten på fornyelse og gnist
Når unge ledere slippes til, er det med en forventning om at de kan skape fornyelse og gnist. De henger ikke igjen i gamle og opptråkkede spor. Eksempelet fra ishockey viser hvordan en slik lederutvelgelse kan slå ut helt motsatt av intensjonen.
Det var de gamle trenerne som sto for den nye spillestilen. De ferske trenerne holdt seg til det trygge og velkjente, og ble overrumplet. Hva kan forklaringen være? Den svenske filosofen Nils-Eric Sahlin har definert kreativitet som evnen til å bryte med etablerte mønstre. Du bør kjenne mønstrene rimelig godt før du skaper bruddene.
En fersking vil ha mer en nok med å gjøre seg fortrolig med det gamle og etablerte. De kanadiske og amerikanske trenerne kunne flyte på sin inngående kunnskap om hva som virker og ikke virker i ishockey.
Veien til praktisk klokskap
Praktisk klokskap er noe som tilegnes gjennom erfaring. Du kan ikke lese deg til den. Det finnes ingen snarveier. Aristoteles kalte den for fronesis. I motsetning til den teoretiske kunnskapen, sofia, handler den ikke bare om det generelle, men også om det partikulære.
Den greske tenkeren påpekte hvordan unge folk kunne være ypperlige matematikere og forskere. Det kom av at de kunne gå rett til kildene. Bøker og studier om ulike generelle emner var tilgjengelige, og kunne tilegnes raskt. Slik var det ikke med fronesis. Der var forutsetningen at individet møysommelig ble kjent med enkelttilfellene og lærte av dem. Du kunne ikke forvente å finne klokskap hos andre enn dem som hadde levd lenge.
Det svenske ishockeylaget under OL besto av tildels svært erfarne spillere. Stjerner som Peter Forsberg og Daniel Alfredsson har deltatt på internasjonalt toppnivå i lang tid. Tanken var kanskje at spillernes erfaring kunne kompensere for at trenerne var ferske i gamet. Slik gikk det ikke.
Tvert imot syntes det å ha vært en usunn ubalanse mellom utøverne på isen og lederne deres i dette henseendet. De svenske spillerne er vant til modent og klokt lederskap i klubbene sine.
En leder som gjør seg avhengig av initiativ fra medarbeiderne, blir det som lederforsker Adrian Furnham har kalt for «team dependent». De gangene det ikke kommer initiativ og innspill fra folkene hans, er han fortapt. Han har ingenting å si.
Uheldige konsekvenser
Manglende forståelse for praktisk klokskap i ledelse kan ha to uheldige konsekvenser.
- For det første kan det føre til at folk får lederansvar for tidlig i karrieren sin. De burde ha gått lenger i lære og fått mer tid til å bygge opp tilstrekkelig klokskap.
- For det andre risikerer vi å støte ut mennesker fra ledende posisjoner for tidlig. Fordommer mot ledere med rynker og grått hår slår da ut på en negativ måte.
Organisasjoner som er ubevisste på disse farene risikerer å gå i nøyaktig samme felle som Tre Kronor.
De vil ikke strekke til i konkurranse med dem som klarer å dyrke frem kloke ledere og holde på dem selv etter at samfunnets datostempel har definert dem som ubrukelige.
Artikkelen er publisert som gjestekommentar ledelse i Dagens Næringsliv 30. mars 2010.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
