DEBATT: Peder Inge Furseth om Innovasjon Norge
Det foreligger en ny evaluering av Innovasjon Norge. Her har man målt nytten av Innovasjon Norge, og funnet en rekke positive effekter.
Men man har ikke målt nytten opp mot kostnadene. Evalueringen er derfor av liten verdi med tanke på hvordan vi skal skape mer innovasjon i Norge.
Innovasjon Norge tildeler fem-seks milliarder kroner årlig. Dette er en omfordeling av penger fra skattebetalerne til utvalgte private bedrifter. I et land som knapt har råd til å ha vann i bassengene, pusse opp skolene, eller legge strømkabler i sjøen, er milliardtildelingene et tydelig signal på satsing på innovasjon.
Tviler på nytten
Her er hovedpunktene i evalueringen. Disse reiser tvil om nytten av innovasjonsmilliardene:
- Selv om tildelingene fra Innovasjon Norge i stor grad treffer vekstbedrifter, kan det ikke konkluderes med at veksten skyldes bistand fra Innovasjon Norge.
- Evalueringen viser at Innovasjon Norge med stor sannsynlighet bidrar til økt verdiskaping. Men man kan altså ikke slå fast at Innovasjon Norge faktisk bidrar til økt verdiskaping.
- Og dersom det skulle være slik at tildelingene fører til verdiskaping, er det usikkert om den overstiger de samfunnsøkonomiske kostnadene.
Skårer lavt på innovasjon
Norge ligger på 19. plass i den europeiske innovasjonsrangeringen. Norge faller lenger og lenger ned på skalaen. Dette må Innovasjon Norge ta sin del av ansvaret for.
Tildelinger gis ofte til bedrifter som ikke ligger i de største byene våre. Det er beklagelig, siden det er i de største byene vi har mest kompetanse.
Det vi hører om i evalueringen, er side på side med rapportering om økt aktivitet og verdiskaping i fylker og bransjer, etter ulike grader av sentralitet og geografisk beliggenhet.
Det er som en samling glansbilder av innovasjon. Det er mulig Innovasjon Norge kan leve med dette i lang tid. Jeg synes ikke Norge kan det.
Når Innovasjon Norge blir utsatt for kritikk, viser organisasjonen til mandatet Stortinget ga dem i 2004. Men Innovasjon Norge tolker mandatet, og har i mange tilfeller et trivielt bilde av innovasjon.
For mye distriktspolitikk
Den nye evalueringen støtter Riksrevisjonens evaluering av Innovasjon Norge fra desember 2008, som behandlet ca. samme tidsperiode som den evalueringen som er lagt frem nå.
Der kom det frem at ti av 14 direktører ved de norske distriktskontorene i Innovasjon Norge sier at det generelt er lite penger til innovative prosjekter i sentrale strøk.
Direktøren ved Innovasjon Norges distriktskontor i Østfold, Oslo og Akershus sa at Innovasjon Norge vet for lite om markedets behov «siden tilskuddsordningen er politisk dimensjonert og styrt». Begge evalueringsrapportene gjør at det er på tide å innse at organisasjonen driver for mye distriktspolitikk.
Fem tiltak for økt verdiskaping
Hva bør vi gjøre? Jeg ser for meg fem tiltak:
- Innovasjon Norge bør få et fornyet mandat, der alle bedrifter i hele landet kan konkurrere om penger.
- Organisasjonen må splittes opp i en nyskapingdel og en distriktsutviklingsdel, dersom den ikke skal legges ned.
- Det må satses mer på innovasjon innen tjenesteyting. Norsk verdiskaping består i hovedsak av tjenester. Men det foregår mer innovasjon i industrien enn i tjenesteytende næringer.
- Det bør satses på færre, og større prosjekter.
- Det bør trekkes inn mer næringslivskompetanse, gjerne også fra utlandet, for å vurdere hvilke prosjekter som skal få støtte.
Disse forslagene vil gi flere og viktigere innovasjoner i Norge, og bidra til mer verdiskaping.
Referanse:
Artikkelen er publisert som hovedinnlegg i Aftenpostens økonomidebatt 19. august 2010.
Feedback:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
