KRONIKK: Egil Marstein om ledelse i helsesektoren
Det er med stor undring og betenkelighet jeg følger avisen VGs korstog mot ledelsen ved Helseforetaket Vestre Viken. Problemets kjerne var klinikkadministrasjonens mangelfulle rutiner for innkalling av pasienter til utredning/undersøkelser. Dette gjaldt Sykehuset Asker og Bærum.
Siden har spebarnsdødsfall ved Kongsberg sykehus samt faglig svikt ved Drammen sykehus forsterket kritikken på bakgrunn av at dagens Vestre Vikens toppledere tidligere satt i nøkkelposisjoner ved Sykehuset Asker og Bærum.
Mediespillet
I VGs saksfokus er det primært saken fra Sykehuset Asker og Bærum som får oppmerksomhet.
Senest i VGs lørdagsutgave 26. mars altså like før påske satte avisen et foreløpig punktum for sin granskende journalistikk med fokus på tre av de øverste lederne; klinikkleder, viseadministrerende direktør og administrerende direktør ved Vestre Viken.
VG siterer også politikere som ønsker å slå mynt på en sak hvor utfallet synes gitt (”Opprørte politikere”). De store plakatene ble hentet frem på bakgrunn av at ledelse hadde våget å antyde en intern straffereaksjon rettet mot ansvarlige linjeledere i de respektive sykehus. Intet mindre enn toppledelsens avgang syntes å være passende. Alt annet var å betrakte som ansvarsfraskrivelse.
Tankene går fort tilbake til bråket på A-Hus for knapt et år siden. Også denne gangen var det VG som ledet an prosessen mot daværende direktør Erik K. Normann. Som ikke uventet til slutt fikk nok og gikk fra sin topplederjobb.
Han tok tydeligvis ansvar selv om stillheten fra VG og andre var øredøvende da det litt senere sivet ut at prosessen rundt Normanns angivelige brutale lederstil var igangsatt internt med bakgrunn i interesse- og maktkonflikter. Mediespillet syntes initiert av aktører som fant det formålstjenelig med ekstern oppmerksomhet.
Ledere i gapestokken
Utgangspunktet ved Vestre Viken kan virke annerledes enn ved A-Hus. Her handler det om et tragisk pasientutfall og potensielle tragedier med bakgrunn i at helsepersonell ikke utøvde sine oppgaver på en forsvarlig måte i forbindelse med innkalling av pasienter til utredning & behandling. Et underkommunisert moment er at Sykehuset Asker og Bærum selv informerte Helsetilsynet og derav initierte en undersøkelse av hendelsesforløpet.
Remediet er for VG dog det samme. Det handler om ledelse eller mangel på samme. Toppledelsen ansees direkte ansvarlig og landets største avis har ingen kvaler med å sette de aktuelle lederne i den offentlige gapestokk. De tre aktuelle lederne har – som nevnt - alle en lengre fartstid ved sykehuset Asker og Bærum, også her med topplederlederansvar.
Det VG behendig utelater, er at Sykehuset Asker og Bærum under de aktuelle toppledernes styringsregime var en av de mest veldrevne sykehus i landet, ikke bare økonomisk, men også med hensyn til ventetider, tilsynsrapporter og pasienttilfredshet.
VG er med på å sette dagsorden for den offentlige helsedebatt (Det er for så vidt et gode at en kritisk presse setter av midler til å følge opp sektoren). Problemet ligger i at VG, som i tilfellene Vestre Viken og A-Hus - opptrer som anklager, sakkyndig, dommer samt legger føringer for straffeutmåling! (Vi ender da i den paradoksale situasjon at demokratiets voktere blir en fare for både rettssikkerheten og institusjonsutviklingen.)
Følgene av heksejakten er at tre meritterte ledere med lang fartstid i en kompleks spesialisthelsetjenesten er satt på sidelinjen. VG har banet vei for nye koster. Formodentlig i den tro at det vil gagne den gode sak. Mon det.?
Kunnskapsmangel
La oss se nærmere på hvilke utfordringer Vestre Viken står overfor.
Formelt ble helseforetaket etablert 1. januar 2009 betjener nær en halv million innbyggere. Disse skal sikres tilgang til kompetent behandling i en helt ny klinikkstruktur bestående av i alt tre små/mellomstore sykehus. Det skal samhandles om helsetjenester i fire fylker og 27 kommuner. Det skal videreutvikles rasjonelle, trygge og pasientvennlige behandlingsmiljøer.
Arbeidet med foretaksetableringen har så vidt startet opp. Utfordringene er store. På topplanet trengs ledere med fartstid, legitimitet og handlingskraft. VGs oppslag har effektivt bidradd til å svekke den nye foretaksledelsens legitimitet og gjennomslagskraft i en kritisk viktig fase.
Det opplyses at Helseregion Sør-Øst er i tenkeboksen hva angår oppfølging av ”liste-saken” ved Sykehuset Asker og Bærum. Det samme er helseministeren som ikke utelukker at det kan ende med hoderulling.
Det som gjør VGs behandling av listesaken så spesiell er bl.a. den manglende kunnskap som VG og politikere demonstrer omkring sykehusvirksomhet generelt og sykehusledelse spesielt.
Etter snart et tiår med ny helsereform kan det neppe være noen stor nyhet at sykehusenes pasientnære virksomhet i liten grad styres av toppledelsen. I utgangspunktet var det lagt store forventninger til en ansvarliggjort ledelse innenfor en foretaksstruktur.
Sykehusene ble linjeorganisert med definerte ansvarsområder, mandat, myndighet og midler. Målet var at moderne organisasjoner med profesjonell ledelse ville sikre nødvendig oversikt med etterprøvbare resultater.
Styringsparadokset
Virkeligheten har, som vi vet, blitt mer dramatisk. Komplekse hesleforetaksstrukturer har forlengst fjernet den administrative toppledelsen fra sykehusenes operative kjerne.
Avstand mellom toppledelse og ”produksjonen”, altså pasientbehandling, er stor. Helseforetakene fremstår kulturelt og funksjonelt som lagdelte nisjer. En topptung regionsadministrasjon detaljstyrer helseforetakenes egne topptunge administrasjoner.
Toppledelsens manglende kapasitet, kunnskapsforståelse og ledelsesprosesser forsterker en lagdelt organisasjon. Toppledelsen har for lengst mistet nødvendig styringskontakt med klinikkens spesialister og helsearbeidere.
Dessuten gjør helseprofesjonenes tradisjon for autonomi og hegemoni det svært vanskelig å få nødvendig gjennomslag. Men det er i klinikken at 70 – 80 prosent av foretakenes ressurser forbrukes. Vi er vitne til et styringsparadoks.
Satt ut av spill
I den lagdelte sykehusstruktur opphører forutsigbarheten og derav fordampes toppledelsens påvirkningsmuligheter. Dette er noe av problemets kjerne når man skal evaluere toppledelsens legitimitet. Styringsparadokset oppstår på bakgrunn av en ledelse som er ute av stand til å stille kritiske drifts- og helsefaglige spørsmål i tide.
Og hva har dette å gjøre med Vestre Viken? Vi er vitne til en mangelfull og tidvis usakelig vurdering av lederinnsats og ledelsesansvar - på et verst tenkelig tidspunkt. Toppledelsen er totalt satt ut av spill i denne viktige etableringsfasen i Vestre Viken.
De aktuelle og påankede lederne er ansvarlig for å utvikle en helt ny foretaksstruktur der det er store avstander mellom behandlingstilbudene og ditto avstand til pasientene.
Hvor mye hefter de samme lederne for hendelsene ved Sykehuset Asker og Bærum og hvor relevant er dette for de oppgaver de er satt til å håndtere ved Vestre Viken?
Veien ut av uføret
La styret og ledelsen rydde opp i de vanskelige organisasjonsinterne problemer knyttet til listesaken symptomatisk for dagens lagdelte sykehusorganisering. Dette er forvaltningens og foretakets ansvar.
Samtidig må man utvise større varsomhet med å kaste erfarne ledere som det i utgangspunktet er stor mangel på i spesialisthelsetjenesten.
Mange oppfatter Vestre Viken som et viktigere organisatorisk eksperiment enn det som ble til Oslo universitetssykehus. Vestre Viken HF er et distriktshelse-Norge i miniformat. Slik Vestre Viken HF går; slik går også Helse-Norge. Her høster vi de viktige erfaringer med organisering av spesialistfunksjoner, definering av lokalsykehusenes akuttfunksjoner samt samhandling med kommuner i en felles innsats for en trygg og friskere befolkning.
En kritisk presse er en dyd av nødvendighet for å utvikle sykehussektoren, men at VG, nærmest som refleks, tyr til heksejakt på toppledere tjener bare VG. Både pasientene, de sykehusansatte, og landets befolkning fortjener en mer intelligent dekning av den komplekse virkeligheten sykehusforetakene er del av og ikke minst utfordringene de står overfor.
Epilog
Så gikk det slik som det måtte gå: Administrerende direktør Erik Omland ved Vestre Viken gikk formelt av etter eget ønske like før styremøte i helseforetaket torsdag 8. april; og før etterforskningen av den såkalte datotriksingen ved sykehuset Sykehuset Asker og Bærum er avsluttet.
En samstemt norsk dagspresse synes dette er en god utgang. VG bør i alle fall ta ansvar for å ha ledet an i en ensrettet, ensidig og unyansert forfølgelse av et sammensatt sakskompleks. Og den samstemte norske presse har nok rett. Slik saken har fortonet seg i offentlighetens lys, har lederskapet i Vestre Viken blitt satt under administrasjon.
Den «gode» utgang oppleves som en styrt avvikling.
Artikkelen er publisert som kronikk i ukeavisen Dagens medisin 15. april 2010 med tittelen "VG og andre løse kanoner på dekk!"..
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
