KRONIKK: Oppskrift på økt innovasjon
Vi ligger langt bak våre nordiske naboland i nyskaping og kommersialisering. Regjeringen la frem Norges første Stortingsmelding om innovasjon i desember 2008, men den fikk lite oppmerksomhet.
Nå drøyt ett år etter tar statsministeren et godt initiativ til "rådslag" om et framtidsrettet næringsliv og verdiskaping.
Regjeringen lever fortsatt i den forestilling at det er industrien som er den store verdiskaper i samfunnet, og er for lite opptatt av tjenesteinnovasjon. Mange innovasjoner er ikke primært teknologibasert, men snarere markedsmessige og organisasjonsmessige. Mye av innovasjonen foregår i inntektsmodellene til organisasjoner og forretningsmodellene til bedrifter.
Verdiskaping i tjenester
Det som vil prege vår økonomi fremover er de verdiskapende tjenestene. Det finnes pace-makere som ringer til brukerens mobiltelefon om hjerterytmen avviker mye; det finnes lavpris-flyselskaper som i stor grad får sine inntekter fra flyplassene siden de egentlig er kjøpesentre med en rullebane; og netthandelsløsninger øker bekvemmeligheten for kunder.
Det er tjeneste-elementet som er verdiskaperen. Og dette passer som regel ikke inn i de tradisjonelle målene for innovasjon, og derfor heller ikke for innovasjonspolitikken.
Sju råd for innovasjon
Her er mine sju forslag for å øke innovasjonsgraden i Norge.
- Det må utvikles en konkret politikk for tjenesteinnovasjon. Servicesektoren er den desidert største næringen i Norge både hva angår størrelsen på verdiskaping og antallet ansatte. Stortingsmeldingen har ingen konkrete forslag til økonomiske midler som skal benyttes for å fremme tjenesteinnovasjon. Vi leser at ”Ettersom tjenestenæringene er svært forskjellige, er det vanskelig å se for seg en særskilt innovasjonspolitikk for tjenestesektoren som helhet”. Det er all grunn til å utvikle en politikk for tjenesteinnovasjon på grunn av sektorens størrelse.
- Regjeringen legger for stor vekt på at Innovasjon Norge skal gjøre mye av jobben på vegne av myndighetene. Halvparten av Innovasjon Norges prosjekter gir ingen innovasjon, og den halvparten som gir innovasjon er som regel av liten karakter. Mandatet for Innovasjon Norge er nærmest utdatert og institusjonen er fanget mellom å drive innovasjonspolitikk og distriktspolitikk.
- Næringslivet i Norge har i for stor grad fokusert på kortsiktig inntjening fremfor innovasjon. Samarbeidet mellom myndigheter, næringsliv og forskningsmiljø for å fremme innovasjon er for lite utviklet. Andre land leier inn internasjonalt kjente innovasjonsforskere. Det kunne også norske myndigheter ha gjort da de laget Stortingsmeldingen om innovasjon.
- Utvikle kultur for innovasjon. Denne kulturen må utvikles både i bedrifter og i offentlig sektor. Innovasjon og entreprenørskap må inn som et tema i undervisning på alle trinn i skolesystemet. Minst like viktig er det å utvikle kultur for innovasjon hos de som allerede er i arbeidslivet - både blant medarbeidere og ledere.
- Forbedre innovasjon i etablerte bedrifter. Det er særlig utfordrende å skape innovasjon i etablerte bedrifter – noe de fleste bedriftene i Norge er. Mange av disse bedriftene har lite kompetanse om innovasjon. Og de skaper stort sett små - inkrementelle - innovasjoner.
- Prioritering av større innovasjonsprosjekter. En av Norges mange gode kvinnelige entreprenører fikk midler fra Innovasjon Norge fordi hun bodde på Voss. Hadde hun bodd i Bergen eller en by på samme størrelse, ville hun ikke fått støtte til det samme prosjektet. Innovasjon Norge bevilger årlig millioner til bygging av nye fjøs. Innovasjon Norge må satse på færre aktører og færre prosjekter, og gi disse massiv støtte i stedet for å spre innovasjonsaktivitetene utover hele landet.
- Forskjellig geografisk prioritering. Det er – for å ta et tilfeldig valgt fylke – vel 20 ansatte ved IN i Sogn og Fjordane, mens det bare er 4 ansatte i kontoret for Innovasjon Norge i San Francisco & Silicon Valley – ett av de mest innovative områder i verden. Burde ikke antallet heller vært omvendt? Tenk på all kunnskap som kunne vært tilført Norge fra Innovasjon Norge i San Francisco og Silicon Valley. - Og da er det ikke high-tech fjøs jeg har i tankene.
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 2. februar 2010.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
