KRONIKK: Guri Hjeltnes, Jo Bech-Karlsen og Ragnhild K. Olsen om flermedial ledelse
Av de 11 mediehusene somer med i Mediehusrapporten
2010, varsler fire at de kommer med egne Ipad/lesebrett- utgaver i løpet av høsten.
VG først, allerede i slutten av oktober. Deretter kommer Adresseavisen, Romerikes Blad og Agderposten. Også Norges
største avis, Aftenposten, reklamerer med Ipad-utgave i høst. Og Dagbladet kommer trolig rett over nyttår.
Store forventninger
Forventningene er store. En av drivkreftene er å skaffe nye inntekter når gamle kilder tørker ut.
Men er forhåpningene til de nye forretningsmodellene realistiske?
Mediehusrapporten 2009 fortalte om mediehus i dyp krise som følge av finanskrisen. I de tidligere avishusene vernet man papiravisen, som fortsatt var den viktigste inntektskilden.
Legger ned tv-satsing
Rapporten viste også at mediehusene utviklet seg fra flermediale
til bimediale; de la ned tv-kanaler og konsentrerte seg om papir og nett.
I den første Mediehusrapporten fra 2007 hadde sju av de ni tidligere avishusene egne tv-stasjoner. I år er alle nedlagt. Også de to gjenværende radiostasjonene går usikre tider i møte.
Drømmer om nye inntekter
En viktig drivkraft bak utviklingen av de mobile tilbudene, inkludert stoff til mobiltelefonen, er å skaffe nye inntektskilder.
– Vi tror at de mobile plattformene gir noen nye muligheter for å ta betalt, sier VG Nettredaktør Espen Egil Hansen i årets ferske rapport.
Det samme sier ansvarlig redaktør Arne Blix og nyhetsredaktør
Kirsti Husby i Adresseavisen, som vil lansere et elektronisk
abonnementstilbud som supplement til eller erstatning for avisabonnementet.
Større integrasjon mellom net og papir
Mye tyder på at det nye tilbudet vil påskynde integreringen
mellom papir og nett ytterligere.
– Vi legger opp til høy grad av integrasjon når det gjelder Ipad
fordi det er et produkt som ligger veldig fint mellom nettjournalistikk
og papirjournalistikk, sier Espen Egil Hansen.
Mens mediehusene ifjor bremset litt på integreringen i kjølvannet av finanskrisen, fortsetter den i år for fullt. Alle de 11 mediehusene i undersøkelsen rapporterer at de er tettere integrert i år enn i fjor.
Det vil si at samarbeidet mellom nett og papir er tettere; flere medarbeidere leverer til begge kanaler og produksjonen er mer samordnet.
Tjene penger på iPad?
Til tross for at Dagbladet kaster seg på Ipad-trenden i høst, uttrykker sjefredaktør Lars Helle tvil om muligheten for å tjene penger.
– Jeg er usikker på om det er andre gevinster enn markedsføring,
sier han i rapporten.
Ansvarlig redaktør i Drammens Tidende, Geir Arne Bore, påpeker en annen usikkerhet ved Ipad-tilbudene: – Jeg tror forventningene til
hva slags kvalitet dette produktet vil få er større enn det de aller fleste mediehus kan innfri, sier han.
De første medarbeiderne har nettopp begynt i VG Netts nye
Ipad-redaksjon, som skal telle fem personer med kompetanse
både fra papir og nett.
Skreddersyr for iPad
I mediehusrapporten forteller Espen Egil Hansen at Ipad-redaksjonen skal ligge under VG Nett, men redigere innhold både fra nett og papir. Den skal ikke produsere eget innhold, men
Hansen utelukker ikke at det kan lages eksklusivt innhold, men da vil det produseres spesielt av redaksjonene i VG og VG Nett.
Det spørs om andre redaksjoner med mindre ressurser makter å bygge opp slike dedikerte miljøer.
Mediehusene sliter allerede etter fjorårets kutt. Skal Ipadtilpasning
legges på toppen av øvrig kanaltilpasning, kan det fort bli en krevende øvelse.
Publiserer i sosiale medier
Dette kommer også i tillegg til publisering og leserkontakt på
sosiale medier. I undersøkelsen rapporterer de fleste mediehus
at de betrakter sosiale medier som Facebook og Twitter som
nye publiseringskanaler.
VG-husets redaktører satser på at dette vil bli et kvalitetsprodukt
som på sikt kan generere inntekter. Ifølge Finns webstatistikk for 2010 var det i høst 40.000 unike Ipad på deres nettsider. Det er imponerende, tatt i betraktning at Ipad ennå ikke er lansert på det norske markedet. Men det er ikke mange i et lønnsomhetsperspektiv.
Ett stort spørsmål er om vi vil oppleve en lignende eksplosjon
som med Iphone etter at produktet er lansert. Et annet
spørsmål er om den nye forretningsmodellen VG har tro på, vil holde i praksis.
Hittil har vi snakket om melkekua i mediehuset, og det har for de fleste vært papiravisen.
Den nye modellen kan illustreres med en annen metafor: Mange bekker små gjør en stor å. Det handler om «å skape mange, mange mindre inntektsstrømmer,» slik VG Netts Espen Egil Hansen formulerer det.
Det avgjørende vil være hvorvidt tilstrekkelig mange brukere viser betalingsvilje for de nye tjenestene, eller om de fleste fortsatt bare
forsyner seg av gratistilbudene.
Mediekrisen ikke avblåst
Ni av de 11 mediehusene i undersøkelsen mener at krisen
langt fra er over.
– Mediekrisen fortsetter med uforminsket styrke, sier sjefredaktør
Jan-Eirik Hanssen i Avisa Nordland. Inntektsutviklingen
har ikke vært positiv, med nedgang både i annonser
og løssalg/abonnement for papiravisene.
Bare to mediehus, Agderposten og Stavanger Aftenblad, har hatt økte annonseinntekter på papir. VG Nett tjener penger på nettannonser, men i de andre mediehusene er inntektene fra nettet
ganske marginale. Dagbladet opplevde en annonsenedgang
på 15 – 20 prosent. Andre rapporterer om økning, men fra
et ganske lavt nivå.
Ut fra denne situasjonen, og med en avventende forhåpning til de nye digitale plattformene, eksisterer det en betydelig
bekymring for finansieringen av journalistikken i årene som kommer.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringslivs Etter Børs-seksjon 13. oktober 2010 med tittelen "Kanalvalgets kvaler".
Si din mening:
Send gjerne spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
