KRONIKK: Ole Gjems-Onstad om skatter og avgifter
Kulturministeren er forarget over IOC som ikke få ut fingeren og tillater kvinnehopp i OL. De er gammeldagse og fordomsfulle i forhold til kvinneidrett.
Kulturministeren burde først feie for egen dør - for regjeringen Stoltenbergs rot med kvinneidrett.
Også skatte- og avgiftsretten har sine latterlige innslag. Regjeringen Stoltenberg fikk våren 2010 vedtatt en ny bestemmelse i merverdiavgiftsloven § 2-1.
Når man viser den på skjerm for studenter på Handelshøyskolen BI, eller en hvilken som helst annen forsamling, begynner folk ganske enkelt å le.
Det står: «For de to øverste divisjonene i fotball for menn og den øverste divisjonen i ishockey for menn gjelder første ledd.»
Regjeringen Stoltenberg, med en kvinnnesaksbevisst, men selektivt blind kulturminister, klarte å innføre en forskjellsbehandling mellom manns- og kvinneidrett i norsk merverdiavgiftsrett.
Man kan bare gratulere - Norge anno 2010!
Latterlig lovtekst
Allerede på forslagsstadiet ble Finansdepartementet gjort oppmerksom på at dette var latterlig som norsk lovtekst. Men Finansdepartementet, staten i velferdsstaten, gjør som kjent aldri feil, og har til tider mer betong i ørene enn det største regjeringsbygget.
Ingen på Stortinget protesterte. Grunnen til det er enkel. Ingen, eller et ytterst, ytterst lite antall av de 165 stortingsrepresentanter leser de lovforslag som de vedtar, og som det er straffebelagt å bryte. Det er ikke mulig å lese den lovteksten uten å stusse.
Hvor forslagene til de pussige formuleringene kom fra, er det ikke nødvendig å opplyse om! De bygget på innspill fra Norges Fotballforbund og Norsk Toppfotball.
Forslagene var heller ikke sendt ut på høring. Med så knallgode formuleringer fant Finansdepartementet at andres synspunkter var overflødig.
Forskjellsbehandling i lovs form
Tanken bak forskjellsbehandlingen av manns- og kvinneidretten i den nye bestemmelsen i merverdiavgiftsloven er klar nok. Det er forskjell på kvinneidrett og mannsidrett. Det sier da også IOC. Det er mer penger i mannsidretten. Den har større innslag av profesjonelle.
Kvinneidretten er mer en arena for amatører. De flyr rundt der og leker - hva har det med moms å gjøre! Merverdiavgiftsregelverket dreier seg om penger. Der må man ta hensyn til økonomiske forskjeller.
Intensjonen bak lovteksten er ikke like på jordet som teksten skulle tilsi. Man skal nå avgiftsbelegge billetter til store idrettsarrangementer. For små klubber vil det være et administrativt mareritt. Derfor tok man bare de store klubbene med i systemet. Men man ville samtidig sikre at klubber innen samme divisjon hadde samme avgiftsbelastning uansett om omsetningen sank eller steg.
Og siden de største klubbene ut fra billettomsetning driver med mannsidrett, skrev man det rett frem og usjenert inn i lovteksten.
Rent faktisk får disse klubbene også en form for st��tte gjennom merverdiavgiften. De ilegger åtte prosent merverdiavgift på billettene, men får fradrag for 25 prosent inngående merverdiavgift.
Selv om det er saklig grunn til i regelverket å skille mellom divisjoner med klubber som stort sett har godt publikumstekke og andre som tjener mindre, er poenget likevel at det må formuleres på andre måter.
I offisielt norske lovspråk kan det ikke stå:
Kvinneidrett er annenrangs, lavttjenende, useriøs og kvalifiserer ikke for særbehandling merverdiavgiftsrettslig.
Det er uklokt å la en slik avgrensning til idrett for menn låses inn i lovtekst. I det ligger en autorisering av mannsidrett som det seriøse - og som en selvfølge i lang tid fremover. Man skal naturligvis ikke være alt for opptatt av kosmetikk. Men symboler har en viss betydning. Det har man ikke minst lagt vekt på i en del likestillingssammenheng.
Underholdning i forelesningen
Lovteksten kunne inneholdt følgende setning: Departementet kan i forskrift angi kategorier av idrett der beløpsgrensene i første ledd ikke skal gjelde.
Forskrifter har noe mer underordnet og midlertidig over seg. Nå har Regjeringen Stoltenberg og Stortinget i grunnen sagt at kvinneidrett er annenrangs, og det kommer det til å være så langt vi kan tenke oss fremover.
Kulturministeren kan gjerne forsøke å påvirke IOC. I forhold til Finansdepartementet som statsministeren nesten alltid forsvarer, kan man bare ønske: Lykke til!
Selvfølgelig er det artig med en formulering i skattelovgivningen der BI-studenter av og til kan le i en forelesning om merverdiavgift. Men det kan ikke være det eneste hensyn ved utforming av norsk merverdiavgiftslovgivning!
Referanse:
Artikkelen er publisert som kronikk i VG 27. oktober 2010 med tittelen "Fei for egen dør".
Si din mening:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
