AKTUELL DEBATT: Praksis gir bedre ledere
Vi har dårlige ledere. Vi har mange ledere. Vi har høyere forventninger til ledere. Dette er gammelt nytt. Det interessante er hvordan vi har fått mange dårlige ledere. De tilfredsstiller ikke medarbeidernes forventninger. Å bli en god leder må læres. En læringsprosess i stor grad forbeholdt ledelseskurs. Læring gjennom praksis er mye viktigere.
Vi har dårlige ledere fordi vi ikke har kunnskap om og tilrettelegger for lederens viktigste læringsprosess.
Lærer gjennom praksis
Forskning viser at minst 80% av ledelse læres gjennom praksis. Det betyr gjennom erfaringer, tilbakemelding fra de som ledes og kunnskapsdeling mellom ledere. Tilsvarende ca 15% læres gjennom ledelseskurs.
Kunnskap tilegnet gjennom ledelseskurs må imidlertid finne sin anvendelse i praktisk arbeid for utvikling av godt lederskap. Dette er vi dårlige på. Derfor kan vi heller ikke forvente å få gode ledere. Vi er heldige når vi får det.
- Lederens læring gjennom praksis må tilrettelegges for. Det kan ikke bare være opp til den enkelte leder.
- Ledere må ha tilgang til etablert praksis og andre ledere.
- Ledere lærer ledelse gjennom å utføre kompliserte ledelsesoppgaver.
- De må reflektere over egen ledelse, sammen med kolleger og sine medarbeidere.
- God ledelse forutsetter kontinuerlig læring og kunnskapsutvikling.
God leder er noe man blir, - ikke noe man er.
Vi forventer mer
Forventninger til god ledelse øker. De viktigste kriteriene for god ledelse er å gi tilbakemeldinger, sette mål, skape tillit og gi medarbeiderne ansvar. Ledere vet det.
De erkjenner manglende tilbakemeldinger, men mener de er målbevissthet. De ønsker ikke å være kontrollerende. Målet er heller god ledelse gjennom veiledning og tilretteleggelse. Dette er teoretisk kunnskap om krav til god ledelse. De skal lære å utøve god ledelse i praksis.
Forskning viser at 75% av lederne ikke får lederopplæring. I Norge har vi overkant av 650 000 ledere. Det betyr at så mange som 500 000 ledere selv må lære å bli gode ledere. De må også finne ut av hva som forventes av dem. Dette gjør de gjennom å praktisere som ledere.
Det er ikke godt nok. Det må tilrettelegges for å lære lederskap gjennom praksis. Gjennom praksis utvikles gode løsninger. Det forutsettes at lederen gir tilbakemelding og at medarbeideren gir tilbakemelding til leder. Det må gis muligheter for refleksjon. Å lære god ledelse gjennom praksis forutsetter også kunnskapsdeling mellom andre kolleger.
Å bli en god leder forutsetter motivasjon for kunnskapsutvikling og ønske om klargjøring rundt de krav man har som leder. Det forutsetter at man tilegner seg erfaring gjennom å løse kompliserte utfordringer. God ledelse er en kontinuerlig læringsprosess og må gjenkjennes som det.
Rollemodeller
Ledelse læres gjennom egne ledere. De blir rollemodeller for tilretteleggelse, veiledning og motivasjon for godt lederskap. Mange er mellomledere. De er førstegangsledere. De går ofte fra å være dyktig fagperson til dårlig leder.
Det forventes gjerne at en dyktig fagperson klarer å lede andre fagpersoner. Det er ikke alltid tilfelle. Fagpersonene har forventninger til den nye lederen som leder og ikke fagperson.
Vi snakker også om ledere uten hensyn til ledelsesnivå og hvem de er satt til å lede. Ledelse er komplekst og utfordrende. Det forutsetter langt mer kompetanse enn faglig dyktighet. Å bli en god leder forutsetter kontinuerlig kunnskapsutvikling gjennom praksis for fortsatt god ledelse.
Derfor må praksisbasert læring anerkjennes som viktigst for ledelsesutvikling. Hvis ikke, må vi forvente å få dårlige ledere.
Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Ukeavisen Ledelse 19. februar 2010.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
