KRONIKK: Ole Gjems-Onstad om svart arbeid
For første gang skal en nordmann i fengsel for å ha betalt en håndverker svart. Den 7 april 2010 sa en enstemmig Høyesterett at de ikke godtok en lagmannsrettsdom som ville la mannen slippe med betinget fengsel. Den meget omtalte dom skaper mye frykt.
En familie skal få blø. Men allmennprevensjonen styrkes.
Ble ufør
Sakens fakta kunne gjelde mange. En nå 43 år gammel mann har satt i gang bygging av hytte for familien. Underveis i byggingen blir hustruen som er i politiet, 85 % arbeidsufør. De har to små barn. Familiens økonomi blir helt annerledes.
Det som skulle være en familiehytte, besluttes i stedet solgt. Først må den gjøres ferdig. Kr. 145660 for de siste arbeider betales svart. Besparelsen ved det svarte arbeid, kr. 80000, inndras - en ikke ubetydelig belastning for en rammet families økonomi. Forhørsretten og lagmannsretten mener betinget fengsel er nok.
Det vil ikke Høyesterett: Ubetinget fengsel i 21 dager. Det spiller ingen rolle at hustruen er 85 % ufør og at barna er bare 13 og 15 år gammel slik at farens fravær vil belaste. Ei heller tillegges vekt at familien har gjennomgått et mareritt i mediene med omtale av saken for forhørsretten og lagmannsretten.
Tenk deg: Gift med en tidligere politikvinne - i fengsel - eller hvordan barna har hatt det på skolen - i et land der vi skal unngå mobbing.
Med Høyesteretts kalde ord: "Dette kan ikke tillegges vekt". At mannen vel allerede har betalt skatt lovlydig i en hel mannsalder, er ikke engang nevnt.
Samlet skatte- og avgiftsunndragelse var på kr. 92875. Det er godt over folketrygdens grunnbeløp (kr. 72881) og da skal det være ubetinget fengsel. Og ingen rabatt siden dette er førstemann i fengsel for svart betaling. Høyesterett vil statuere et eksempel!
Historieløst
Med Høyesteretts ord: "Skatte- og avgiftsunndragelse er et betydelig samfunnsproblem, som det er viktig å reagere mot. En effektiv bekjempelse forutsetter at også en privatperson som inngår avtale om « svart arbeid » med næringsdrivende, som utgangspunkt risikerer en ubetinget reaksjon".
Ordbruken samsvarer med det mandat Regjeringen Stoltenberg ga til Skatteunndragelsesutvalget (NOU 2009:4): "Utvalget må gå grundig inn i potensialet for unndragelser, både det trusselbilde som kan skisseres i dag, og det forventede, fremtidige trusselbilde som følge av antatt samfunnsutvikling".
Som en beskrivelse av det norske folk som skattebetalere er mandatet urettferdig og forbausende historieløst.
Gjennom hele etterkrigstiden har det norske folk gjennom valg etter valg bekreftet sin vilje til et høyt skattenivå for å finansiere en velferdsstat. Aldri før i historien og i veldig få samtidige land har et folk over lang tid selvvalgt betalt så meget skatt. Et moderne skattesystem bygger på en rekke kompliserte samarbeidsmekanismer med selvangivelse, egenrapportering og selvrapportering.
Frykten virker
Høyesterett, Finansdepartementet og den rødgrønne regjeringen tar feil. Det er ikke frykt og skremsler, men konsensus og samarbeid som bærer det norske skattesystemet. Sanksjoner er nødvendig. Men vi skal ikke være brutale mot hverandre.
I første omgang vil nok frykten virke. Kommer det en dampveivals mot deg, vet alle at de bør flytte seg. Svært mange vil få sine yrkesliv ødelagt ved en fengselsdom for skattesvik. Men regimer basert på frykt, må enten stadig brutalisere seg mer, eller de svekkes.
Den grunnleggende feilen med Høyesteretts og Regjeringens holdning til norsk skattebetalere er at den gjør sitt eget folk til fiender. Fiender fengsler man. Sitt eget folk, og ikke minst høyskattebetalere som i morgen er velgere, bør man samarbeide med. Gjør man feil, skal det ha konsekvenser, men ikke nådeløst.
Moralen blir også asymmetrisk. Gjør det offentlige feil, for eksempel skatteetaten sender ut alle landets personnumre, må alle forstå at det er lett å feile. Snubler den enkelte, skal man knuses.
For det er nettopp hva Høyesterett kan ha gjort med en liten, alminnelig, norsk familie fra Stavanger. Hvorfor var ikke makten her mett? Hvorfor sa man ikke det eneste sindige: Nok er nok. Ellers er systemet fullt av omtanke for den som gjør feil. Begår du innbrudd eller slår ned noen, hadde du det sikkert vanskelig i barndommen. Hvorfor skal det å forbryte seg mot staten være den ytterste synd?
Mannen fra Stavanger representerer totalt sett ikke en stor fare for det relativt sett velfungerende norske skattesystem. Påstår man det, kan man ikke telle.
En nådeløs Høyesterett og et historieløst finansdepartement kan derimot fremmedgjøre og skape en holdning av systemet mot oss.
Artikkelen er publisert som kronikk i VG 24. april 2010.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
