KOMMENTAR: Rolv Petter Amdam om strategier for internasjonalisering
Sunnmøre er fortsatt sentrum for norsk møbelindustri. Flaggskipet Ekornes har hold fast på Ikornnes som produksjonssted og lyktes. Trekk som vi forbinder med en regional næringsklynge, har likevel blitt visket ut.
Møbeleventyr på Sunnmøre
For 100 år begynte en spennende industrihistorie med etableringen av P.I. Langlo på Stranda. Senere fulgte andre, som Ekornes i 1934, og Hjellegjerde og Brunstad i 1941, alle i Sykkylven.
Takket være evnen til å kunne ta i bruk ny teknologi og til å skaffe god arbeidskraft billigere enn i byene, gjorde lokale entreprenører Sunnmøre til det største møbeldistriktet i landet.
Siden har det vært slik. I de siste årene har rundt 40 prosent av de sysselsatte i norsk møbelindustri arbeidet på Sunnmøre.
Klynge av bedrifter
Regionen har hatt trekk av å være en klynge ved at mange møbelbedrifter har eksistert nært hverandre og ved kort avstand mellom eiere, ledere og produksjon.
I forhold til Michael Porters klyngeteori har klyngen hatt sine svakheter, for eksempel har den vertikale integrasjonen vært svak. Råvarer har kommet utenfra, og distribusjonsleddet har ofte vært svak integrert i klyngen.
Dette har blitt kompensert ved at bedrifter ofte har handlet kollektivt, blant annet ved å opprette en felles eksportorganisasjon, Westnofa, i 1956 og ved å reise på felles studiereiser til USA i 60-årene for å hente ny teknologi.
Tre strukturelle endringer
De siste årene har vi sett tre viktige strukturelle endringer i den norske møbelindustrien.
1. For det første ser vi en tendens til at mange bedrifter eies av nye kapitalsterke private investorer uten regional forankring og gjerne knyttet til private equity fond:
- Røros-baserte Håg eies av svenske Ratos AB med Søderberg-familien som dominerende eiere.
- Hov+Dokka er en del av EFG (European Furniture Group) som inngår i porteføljen til Herkules Capital til Andresen-familien.
- Hjellegjerde overtas av Interstil, kontrollert av Høiland-familien i Rogaland.
2. For det andre ser vi en tendens til skandinavisk integrasjon:
- Scandinavia Business Seating, hvor Håg inngår, eier også den svenske kontorstolprodusenten RH og danske RBM.
- EFG har produksjon i Sverige, Danmark og Finland.
- Interstil er møbelgrossist også i Sverige og Danmark.
3. For det tredje ser vi en tendens til integrasjon mot forhandlerleddet. Med kjeder som IKEA og Skeidar har mange forbrukere blitt mer interessert i hvem som selger enn hvem som produserer.
- Ekornes løser dette internasjonalt gjennom egne Stressless-butikker.
- Slettvold har gått fra å være produsent av manilamøbler til å bli oppfattet som et butikkonsept som treffer godt med trender i designmagasiner.
- Interstils oppkjøp av Hjellegjerde gjør møbelprodusenten til del av en bedrift som distribuerer møbler fra ulike produsenter til møbelkjeder.
Disse endringene skjer for å kunne møte den internasjonale konkurransen. Teorien om næringsklynger sier at sterke klynger gir komparative fortrinn som fremmer internasjonal konkurranseevne. Når en klynge svekkes, må derfor bedrifter finne andre trekk for å kompensere for dette.
Tre strategier for internasjonalisering
- En internasjonaliseringsstrategi kan være å rendyrke produksjonsmiljøer i Norge på områder vi er gode og har muligheter for å produsere rasjonelt. Argumentet mot er høye lønnskostnader. Bedrifter som Ekornes og Håg har imidlertid klart å hevde seg godt på det internasjonale markedet gjennom å kombinere rasjonell og lite arbeidsintensiv produksjon i Norge med en tydelig produktprofil.
- En annen internasjonaliseringsstrategi kan være oppkjøp og produksjon utenfor Skandinavia. Ekorness lyktes riktignok ikke med oppkjøpet av en tysk bedrift på slutten av 1980-tallet og kvittet seg med den etter noen år. Hjellegjerdes utvikling tyder også på at flyttingen av produksjon til Litauen rundt 2000 har hatt sine omkostninger. På den annen side fremstår europeisk møbelindustri i dag som fragmentert, med mange små produsenter. Man kan derfor vente seg flere fusjoner og oppkjøp i Europa med det mål å utvikle internasjonale markedsledere innenfor klart definerte nisjer, som kontorstoler, barnestoler osv. Noen nisjer er så fragmentert at norske bedrifter kan komme til å spille en rolle her, hvis de ønsker.
- En tredje internasjonaliseringsstrategi kan være å søke mot aktører innenfor den delen hvor den internasjonale konsentrasjonen har kommet lengst, nemlig omsetningsleddet. Dette leddet domineres av IKEA og andre lavprisaktører. Det vil derfor være ytterst vanskelig å lykkes med en slik strategi dersom man ikke finner rom for å kombinere dette med satsing på relativt høyt prisede norske kvalitetsprodukt.
Referanse:
Artikkelen er publisert som gjestekommentar "Finans" i Dagens Næringsliv 18. august 2010.
Feedback:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
