KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om ledelse
Den kanadiske filosofen Frederick Bird har undersøkt hvordan ledere i næringslivet snakker om moralske aspekter ved arbeidet sitt. Han holdt nylig seminar om temaet på BI.
Konklusjonen hans etter å ha intervjuet et stort antall ledere, er at de foretrekker å være moralsk tause eller lavmælte.
De vil nødig begi seg inn i samtaler om behovet for å være ansvarlig, ærlig og rettferdig i lederjobben. Heller ikke oppmuntrer de medarbeiderne sine til å anvende slike begreper.
Betyr dette at bedriftsledere er umoralske og skruppelløse individer?
Vanskelig å sette ord på
Nei, det er ikke Birds konklusjon. Han hevder i stedet at lederne har moralske overbevisninger og verdier, men er ubekvemme med å sette ord på dem.
De opplever det som fremmed territorium, et felt hvor de kan komme til å dumme seg ut og avsløre egen utilstrekkelighet. Bordet kan komme til å fange. Moralpraten gjør dem sårbare for å bli målt for noe annet og mer diffust enn bunnlinjen. Derfor foretrekker de å holde seg moralsk tause.
Vanskelige temaer
Hvilke forhold er det bedriftslederne velger å være tause om?
Ifølge Bird er de forsiktige med å sette ord på sine egne holdninger til hva som er god moral innen salg, ansettelser, kundekontakt, forhandlinger, og så videre. Overbevisningene er der, men kommer bare sporadisk til uttrykk.
Enkelte av lederne Bird har snakket med beskriver seg selv som moralsk oppegående og samvittighetsfulle personer, omgitt av folk som ikke er det. Merkelig nok kan det være ledere i ett og samme miljø som kjenner en slik moralsk ensomhet.
3 grunner til taushet
Bird og hans kollega James A. Waters hevder at det er tre hovedgrunner til at bedriftsledere er motvillige til å snakke om moralske sider ved jobben sin.
De er redde for at moralprat kan:
- føre til konfrontasjon og disharmoni
- true effektiviteten
- forstyrre forestillingen om at lederen har kontroll og makt.
Lederen som begynner å snakke om samfunnsansvar og rettferdighet, kaster seg ut på dypt vann. Han risikerer å tape ansikt blant likesinnede.
Det er økonomiske størrelser han har trening i å snakke om. Han lirer gjerne av seg en sofistikert analyse av kost/nytte, men fomler med ordene når temaet er ærlige og redelige salgsmetoder.
Milton Friedman og moral
Økonomen Milton Friedman betraktes ofte som hjernen bak holdningen om at bedriftsledere kan nøye seg med å være gode i økonomiprat.
Han tas til inntekt for at det er urimelig å avkreve moralprat fra dem som sitter i nøkkelposisjoner i næringslivet. «The business of business is business», og da er det økonomisk analyse som er den nødvendige og tilstrekkelige kompetansen.
Dette er blitt tolket som at de eneste beslutningshensyn en bedriftsleder trenger å forholde seg til, er jus og økonomi. Er det lovlig? Er det lønnsomt?
Bird har sett nærmere på hva Friedman faktisk skildrer som ansvarsområdet til bedriftene og deres ledere. Det han finner er et mer sammensatt budskap.
Bedrifter bør ifølge Friedman respektere uskrevne regler for rettferdig handel, behandle kunder, investorer og ansatte med respekt og være sannferdige i sin kommunikasjon med omverden.
Dermed beveger han seg langt inn på moralens område, uten egentlig å vedkjenne seg det. Ifølge Bird er avstanden mellom Friedman og dem som forfekter at bedriftene har et samfunnsansvar, vesentlig mindre enn den gjerne fremstilles som.
Birds undersøkelser er fra Canada, men moralsk tause bedriftsledere synes å være utbredt i Europa og andre deler av verden også.
Må lære å snakke om moral
Bird hevder at bedriftsledere bør trenes i å uttrykke sine moralske overbevisninger og diskutere dilemmaer.
De må lære seg å sette ord på hva moral betyr for dem. På den måten kan moral avmystifiseres og integreres i de hensyn som det er naturlig for en leder å snakke om.
Handelshøyskoler kan legge til rette for at refleksjon over moralske utfordringer er en del av ballasten som fremtidens bedriftsledere har med i bagasjen når de forlater skolebenken.
I bedriftene og styrene kan det i større grad legges opp til samtaler om moralske aspekter ved virksomheten. På den måten kan moral gradvis bli et mindre fremmed og farlig samtaleemne.
En slik alminneliggjøring av moralprat er trolig nødvendig for å redusere risikoen for overtramp og skandaler i næringslivet.
Referanser:
- Frederick B. Bird (1996) The Muted Conscience: Moral Silence and the Practice of Ethics in Business, Quorum Books, Westport CT.
- Frederick B. Bird og James A. Waters (1989). «The Moral Muteness of Managers», California Management Review.
Artikkelen er publisert som gjestekommentar "Ledelse" i Dagens Næringsliv 28. september 2010.
Feedback:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
