BI FORSKNING: Mediehusrapporten 2010
I første halvår av 2010 hadde Nyhetsavdelingen ved det som nå heter Marienlystdivisjonen 619 000 unike brukere i gjennomsnitt, en økning på 30 prosent fra første halvår i fjor. Fra mai til september var tallet 770 000, et tall som plasserte NRK som landets nest største nyhetsnettsted.
Nrk.no fikk dessuten pris som årets nettsted under mediadagene i Bergen i mai 2010. Og NRK har fortsatt over 60 prosent av alle radiolytterne i Norge.
Nyhetsredaktør Stein Bjøntegård ved Nyhetsavdelingen oppsummerer at alt i alt er markedsutviklingen positiv:
– På radiosiden holder NRK stand i alle de tre store kanalene. P1 når 43 prosent av befolkningen hver dag og etter en litt skremmende nedgang i fjor har kanalen nå økt igjen, P2 når 8 prosent og P3 11 prosent av befolkningen. Det betyr at NRK fortsatt har over 60 prosent av all radiolytting i Norge. 945.000 nordmenn lytter til minst en Dagsnytt-sending hver dag.
Situasjonen er positiv også for fjernsynet, der NRK TV har styrket posisjonen sin ytterligere gjennom 2009 og den økningen har fortsatt i 2010, forteller Bjøntegård.
– Både NRK1, NRK2 og NRKSuper/NRK3 har økt seeroppslutning. Gjennomsnittstallet for Dagsrevyen gikk marginalt ned, men vi hadde ventet en større nedgang fordi sendingen ble utvidet til 45 minutter. Til tross for den økte sendetiden viser tallene at circa 730 000 nordmenn i gjennomsnitt ser på Dagsrevyen fra kl. 1900-1945. Dette betyr at motstrøm-satsingen som vi startet fra nyttår, med mer nyheter i primetime TV, har lykkes, sier nyhetsredaktøren.
Fremtidsbilde 2015
Når nyhetsredaktøren ser framover i et fem års perspektiv, hva tenker han?
- Trenden i markedet går i retning av mer og mer bruk av nett, og vi forbereder oss selvsagt på en slik utvikling. For oss betyr det også å tilgjengeliggjøre mest mulig TV-innhold på nett – også fra arkiv. Publikum blir mer og mer selektive og nisjekanalenes betydning øker. Derfor er utviklingen av NRK2 og NRK3 viktig i vår tenking.
Og når det gjelder temaet mediekrise som var en gjenganger i mediehusene ellers i landet, så gir lisensfinansieringen en situasjon for NRK som er helt annerledes.
– Vi opplever ingen krise. Bare utfordringer, konstaterer nyhetsredaktør Stein Bjøntegård som presiserer at NRK frivillig valgte å kutte alle annonser på internett fra september 2010 av.
Nye plattformer utvikles
Også i NRK-systemet arbeides det intenst med utviklingen av nye plattformer. – Vi har egne ”apps” til iPhone både for radio og TV. Vi utvikler også dette til andre mobiltelefon-typer. Vi utvikler nå en ny applikasjon som også kan spille TV-klipp på smartphone, sier Bjøntegård.
Når det gjelder leseplate og Ipad stiller NRK seg foreløpig avventende.
– Vi er avhengig av dataflyt og datastrømmer for å få til et godt produkt og strategien er at nye dupeditter må ha 100 000 brukere før vi lager en ny applikasjon. Men P3 kommer med IPad applikasjon nå.
Integrert, spesialisert, team
Mediehuset på Marienlyst, Nyhetsavdelingen, blir stadig tettere integrert.
– Men deler av journalistikken blir også mer spesialisert, understreker Bjøntegård. – Samtidig med at nyhetene skal ut raskt på alle plattformer må vi utvikle det spesielle språket på hver enkelt plattform. Særlig er vi blitt flinkere til å se hvilket spesielt språk nettet krever for å nå fram. Men også radio og særlig TV krever avansert fortellerteknikk som forutsetter spesialisering. Derfor setter vi sammen grupper med reportere fra alle plattformer når vi starter dagen og peker ut våre satsinger. Det blir altså snakk om deling av innhold med ulik versjonering ut fra plattformens særpreg.
Disse teamgruppene settes først og fremst sammen ved store satsinger. Høsten 2010 har det for eksempel vært grupper som har arbeidet med Wikileaks, Treholt-saken, framleggelsen av statsbudsjettet, tildelingen av Nobels fredspris. – Gruppene settes sammen på tvers for å styrke og løfte fram den journalistiske kraften, men sakene versjoneres ulikt.
Allment dobbeltpubliseres over halvparten av sakene i Nyhetsavdelingen – ofte i mer enn to kanaler, på radio, TV og nett, forteller Bjøntegård.
Bjøntegård anslår at om lag 10 prosent av Nyhetsavdelingens redaksjonelle medarbeidere lager saker for flere plattformer. Når det gjelder arbeidsform, så forteller Bjøntegård at tendensen lenge var at mange reportere ble sittende inne i huset. – Det prøver vi nå å snu, og jeg tror vi er i ferd med å lykkes. Det er eneste måte å skaffe seg unike nyheter.
Når det gjelder behov for nye funksjoner og roller, sier nyhetsredaktøren at det stilles stadig høyere krav til reportasjelederne som må coache på alle plattformer.
– Dessuten trenger vi alltid gode fortellere på nett, inkludert mer bruk av nyhetsgrafikk. Det er også behov for kompetanse i bruk av ny teknologi. For eksempel mobiltelefoner til bruk ved direkterapportering.
Skolering av formspråk
På spørsmål om hva Nyhetsavdelingen har gjort for å utvikle kanalenes styrker og egenart det siste året, viser nyhetsredaktør Stein Bjøntegård til at NRK i mange år har tilbudt kurs til de ansatte.
- Nyhetsskolen er kurs som drives av NRKs kompetanseavdeling, og det er i første rekke Nyhetsavdelingen og Distriktsdivisjonen som er brukere. Det er utarbeidet en verkstøykasse mest for TV og radio som bruker begreper for hvordan en reportasje skal bygges ut, altså med ulike fortellertekniske grep. Nyhetsskole utvikler altså formspråket både i radio, TV og på nett. Dessuten innfører vi nå videregående kurs for TV og eget nettkurs.
Bjøntegård forteller at det tilbys flere kurs i halvåret, noen kurs er ukelange, andre er kortere. Det er kurs for nye og det tilbys kurs for viderekomne. Vaktsjefer og arbeidsledere tilbys egne kurs med tanke på lederskap og på å lokke fram kreative krefter.
Når det gjelder innovasjon og produktutvikling i de ulike kanalene, sier Bjøntegård at det er vanskelig å ha full oversikt i en så stor virksomhet som NRK. – Men utviklingen skjer kontinuerlig i en egen avdeling. På TV dreier det seg blant annet om HD, om robotkran i Dagsrevy-studio og om nytt avviklingssystem som skal gjøre det enklere å håndtere av færre folk. På nett utvikler vi en ny programspiller, sier nyhetsredaktøren.
Sosiale medier som Facebook og Twitter brukes i det journalistiske arbeidet både som journalistisk verktøy og som arena for å promotere ulike sendinger.
Når det gjelder brukerinvolvering har NRK etablert fokusgrupper for ulike programmer, innringingsprogrammer på radio, nettmøter og invitasjoner til å reagere på sakene på nett.
Nest størst på netnyheter
Hva mener så nyhetsredaktøren om hva som bør være mediehuset NRKs viktigste satsingsområde i det kommende året?
- Egentlig bare å beholde vår posisjon og tørre å holde på våre prioriteringer. NRK har 3 store nyhetsprogrammer i primetime på NRK1. Det er veldig spesielt, og enda mer unikt er det at alle tre rater så bra at de stort sett ligger øverst (Dagsrevyen) og blant de 5-6 mest sette TV-programmene i Norge (Dagsrevyen 21 og Kveldsnytt) hver dag, sier Stein Bjøntegård som leder Nyhetsavdelingen i mediehuset NRK.
For nrk.no er det et viktig mål å befeste posisjonen som landets nest største nettsted.
Referanse:
Artikkelen inngår i Olsen, Ragnhild Kr, Jo Bech-Karlsen og Guri Hjeltnes: Mediehusrapporten 2010. Utgitt av Handelshøyskolen BI.
Fakta om Mediehusrapporten 2010.
Si din mening:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
