Norges vei fra krise til suksess

Norsk økonomi anno 2010 fremstår som en enestående internasjonal suksess. – Usannsynlig at det kun skyldes flaks, fastslår BI-professor Erling Steigum i en analyse av norsk økonomi etter 1980.

BI FORSKNING: Norsk økonomi

Det er bare Luxemburg blant landene i OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) som nå har høyere brutto nasjonalinntekt (korrigert for forskjeller i kjøpekraft) per innbygger enn Norge.

Norsk økonomi har tapt mindre på den internasjonale finanskrisen i 2008-2009 enn de andre OECD-landene.

Det har ikke alltid vært slik. Vi skal ikke gå lenger tilbake enn på 1980-tallet og frem til begynnelsen av 1990-tallet da norsk økonomi hadde store problemer, både i form av lav produktivitetsvekst, høy inflasjon og til slutt mye arbeidsledighet.

Norsk økonomi etter 1980 er også historien om en økonomi som har gått fra krise til økonomisk vekst.

- Det er usannsynlig at Norges suksess utelukkende skyldes flaks, hevder professor Erling Steigum ved Handelshøyskolen BI i et nylig publisert arbeidsnotat fra Centre for Monetary Economics ved BI.

Professor Erling Steigum, Handelshøyskolen BI.

En god porsjon flaks

Norge har avgjort hatt flaks, og fremstår som en av de store vinnerne i internasjonale bytteforhold etter årtusenskiftet.

Prisen på olje og noen andre varer som Norge eksporterer til utlandet har gått opp samtidig som prisene på varene vi importerer har gått ned.

– Dette kan forklares med globalisering og sterk vekst i Kina og andre fremvoksende markeder.

Steigum dokumenterer at bruttonasjonalprodukt (BNP) i Norge har vokst når vi ser bort fra gevinstene vi har oppnådd gjennom bytteforholdene i internasjonal handel.

Fra 1977 til 1987 økte BNP i gjennomsnitt med 2,5 prosent årlig. I perioden fra 1987 til 1993 falt den gjennomsnittlige årlige veksten i BNP til 0,85 prosent. Fra 1993 til 2009 har veksten i BNP på ny skutt fart, og har i snitt økt med 3,15 prosent i året.

Fra 1977 til 1987 fikk vi i snitt 1,4 prosent flere sysselsatte årlig, og kunne notere oss for en gjennomsnittlig årlig produktivitetsvekst på 1,1 prosent (BNP-vekst på 2,5 prosent minus sysselsettingsvekst på 1,4 prosent).

I perioden fra 1987 til 1993 opplevde vi i snitt et årlig fall i sysselsetting på 1,08 prosent, mens produktiviteten i disse årene økte med 1,9 prosent i gjennomsnitt for hvert år.

I perioden fra 1993 til 2009 har sysselsettingen i snitt økt med 1,37 prosent per år, mens produktivitene i samme periode økte med 1,8 prosent (BNP-vekst på 3,15 prosent minus sysselsettingsvekst på 1,37 prosent).

Stor pessimisme i 1993

Dersom vi tar en reise tilbake til året 1993, kommer vi til et Norge der pessimismen var stor. Arbeidsledigheten var over 8 prosent når vi tar med de som er på arbeidsmarkedstiltak.

- Mange økonomer fryktet den gang at den høye arbeidsledigheten ville sette seg og føre til et betydelig skift oppover i den strukturelle arbeidsledigheten, fremholder Erling Steigum.

Bankkrisen i 1991-1992 hadde kommet som et sjokk, og det var en mager trøst at bankproblemene og de økonomiske krisene i Sverige og Finland viste seg å bli mye verre enn i Norge. En stor forskjell fra våre to naboland var at Norge kunne styrke utenriksøkonomien og statsfinansene gjennom en betydelig vekst i oljeinntektene som følge av høyere utvinningstakt.

- Dette førte også til at veksten i samlet BNP ble større enn veksten i Fastlands-Norge på 1990-tallet. Men det interessante er at også Fastlands-Norge hadde høy økonomisk vekst etter 1993.

Forklaringer på suksess

Professor Erling Steigum, som er en av Norges fremste eksperter på norsk økonomi, har vært opptatt av å finne frem til forklaringen på at Norge etter 1993 har vært en økonomisk suksesshistorie.

– Den sterke veksten i sysselsetting og produktivitet må tilskrives gode egenskaper ved norsk økonomi, fremholder samfunnsøkonomen.

I 1993 var en rekke reformer i den økonomiske politikken gjennomført. Inflasjonen var blitt lav, bankkrisen hadde blitt håndtert på en forbilledlig måte, et markedsbasert finans- og kredittsystem hadde blitt etablert, en gunstig skattereform hadde nettopp blitt gjennomført, og pengepolitikken var ikke lenger bundet opp til en fast valutakurs.

BI-professoren har identifisert sentrale elementer på veien fra krise til økonomisk suksess:

  • Et svært viktig element i den økonomiske politikken på 1990-tallet var det inntektspolitiske samarbeidet som førte til en moderat lønnsvekst og gradvis eliminering av den høye arbeidsledigheten.
  • Innføringen av et vesentlig mer langsiktig generasjonsperspektiv på finanspolitikken, koblet til etableringen av Statens petroleumsfond (nå kalt Statens pensjonsfond – Utland). Både de midlertidige petroleumsinntektene og den fremtidige befolkningsaldringen taler for å anlegge et langsiktig perspektiv på finansieringen av velferdsstaten.
  • Innføringen av handlingsregelen for budsjettpolitikken og inflasjonsmål for pengepolitikken i 2001 er to viktige reformer i norsk økonomisk politikk. Handlingsregelen har hittil virket etter hensikten ved at den har hindret ødeleggende konkurranse mellom politiske partier om å bevilge mest over statsbudsjettet. Innføring av inflasjonsmål for pengepolitikken (koblet til en delegering av den operasjonelle pengepolitikken til Norges Bank), og fleksibel valutakurs har vært en suksess – pengepolitikken har sørget for lav inflasjon og også bidratt til mer dempede konjunkturbevegelser.
  • Norges Bank spiller nå en nøkkelrolle i den økonomiske politikken, både gjennom pengepolitikken og forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland. Både Finanstilsynet og Norges Bankhar  utviklet kompetansemiljøer som løpende analyserer, overvåker og rapporterer sine vurderinger av den finansielle stabiliteten i norsk økonomi. Det er også etablert et system der Finansdepartementet, Norges Bank og Finanstilsynet har regelmessige møter der de deler informasjon og vurderer den finansielle stabiliteten.

- Disse gunstige reformene kan føres tilbake til de lærdommer som myndighetene trakk av bankkrisen i 1991-1992, ifølge Erling Steigum.

Norges økonomiske suksess kan forklares gjennom en kombinasjon av flaks og dyktighet.

- Det er dyktighet gjennom vellykkede reformer som forklarer produktivitetsutvikling, stor utnyttelse av arbeidskraften, makroøkonomisk stabilitet og en trygg inntektssituasjon. Dette har vi fått til i en sterk internasjonal konkurransesituasjon, konkluderer han.

Referanse:

Artikkelen baserer seg på Steigum, Erling: Norsk økonomi etter 1980 – fra krise til suksess. Working Paper nr. 4-2010. Centre for Monetary Economics ved Handelshøyskolen BI.

Tekst: Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI (E-post: )

Del denne siden: