KRONIKK: Ragnhild Kr. Olsen om journalistenes nye hverdag
Entreprenørskap og innovasjonsevne vil bli stadig viktigere kompetanse for norske redaksjoner. Journalister må lære seg større ydmykhet for lesernes behov og forståelse for den endrede bransjen de jobber i.
Fremtidens journalistikk er entreprenørisk, hevder amerikaneren Jeff Jarvis. Mediekommentatoren og journalistikklæreren kommer til Nordiske Mediedager i Bergen i mai for å snakke om medieutvikling.
- Fremtidens nyhetsproduksjon vil ikke bli dominert av noen få mediekonsern, men av et nettverk av små «start ups» som leverer spesialiserte redaksjonelle tjenester basert på muligheter de ser i markedet, skriver han på bloggen BuzzMachine, et syn han utdyper i boka «What Would Google Do». Jarvis spår en radikal endring av hvem som driver med journalistikk og hvorfor de driver med det.
Hans oppskrifter for tradisjonelle mediebedrifter i den nye økonomien på internett er spissformulerte og slagord-pregede: Samarbeid, ikke konkurrer. Vær en plattform, ikke bare en innholdsleverandør. Lytt til brukerne. Sats på nisjene. Og dyrk innovasjon.
Det ligger et amerikansk ferniss av store ord over Jarvis' løsninger for mediebransjen. Han presenterer radikale grep som kanskje har større bærekraft på et stort engelskspråklig mediemarked, enn på et knøttlite norsk. Men han peker på trender som mediebransjen i større grad må navigere etter. Og som må få konsekvenser for hvordan vi tenker på utdanning av journalister.
Nye krav til ferdigheter
Utdanningen må alltid sørge for å formidle journalistikkens grunnleggende verdier og ferdigheter, men vi trenger også utdanning som tar inn over seg endringene på mediemarkedet og ruster studentene for å møte disse. Det handler blant annet om å gi studentene kunnskap i entreprenørskap, innovasjon og økonomi.
Businessforståelse er viktig kompetanse for nye journalister av flere grunner:
-
For å være bedre rustet i konkurransen om jobb.
Mediebransjen nedbemanner som aldri før. Ifølge Norsk Journalistlag ble det borte 400 journalistarbeidsplasser i Norge i fjor.
Det betyr ikke at en karriere som journalist er et håpløst prosjekt. Bransjen leter hele tiden etter nye talenter, og den som kan utvikle redaksjonelle prosjekter fra idé til forretningsplan, vil kunne tilby en unik kompetanse. Med slik kunnskap vil journaliststudentene også være langt bedre skikket til å starte sin egen virksomhet. Når alle kan publisere på nettet, kan også alle starte sin nettredaksjon. Mediekommentator Sven Egil Omdals forslag til Mediestøtteutvalget om å øremerke deler av fremtidens pressestøtte til enkeltjournalister kan være et tegn på at slike enkeltmannsforetak er på full fart inn i bransjen.
-
For å forstå journalistikkens rammevilkår
Journalistikk fungerer ikke i et markedsmessig vakuum, selv om mange journalister vil tviholde på den illusjonen. Det journalister leverer må ha verdi for brukerne. Journalistikk er ikke lenger en énveiskommunikasjon levert gjennom dekreter fra det redaksjonelle elfenbenstårnet. Leserne er ikke lenger passive og lojale mottakere av hva som helst redaksjonene måtte finne det for godt å servere dem. De kan velge og vrake på et overflodsmarked av informasjon. De vender seg bort fra det som ikke gir verdi. Derfor er tilbake-meldinger og innspill fra leserne viktig for journalistens prioriteringer på en helt annen måte enn tidligere. Journalister må lære seg til å lytte til leserne. Det betyr ikke å løpe etter klikkvinnere, men å forstå hva leserne opplever som verdifullt, som de trenger og kanskje til og med kan være villig til å betale for.
-
For å drive bedre journalistikk
Den undersøkende, ressurskrevende journalistikken er truet, mener mange. I Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforenings ferske undersøkelse om journalistisk kvalitet blir mangelen på tid og ressurser til undersøkende journalistikk fremhevet.
Ofte dreier denne journalistikken seg om graving i økonomiske bindinger og interesser. Jo mer journalister kan om finans og økonomistyring, om bedriftsøkonomi og makroøkonomi, jo bedre skikket er de til å stille de gode spørsmålene og lete på de riktige stedene. Når tiden synes knapp og ressursene små, blir det stadig viktigere å grave målrettet og vite hva man skal se etter.
Journalistikken og mediene er i stadig utvikling. Utdanningen må henge med. For å være med å sette dagsorden i fremtidens medielandskap, trengs journalister som forstår landskapet og drivkreftene.
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringslivs Etter Børs-seksjon 8. april 2010.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
