AKTUELL INNSIKT: Arne Jon Isachsen om Kinas økonomisk politikk
Den økonomiske politikken som Kina nå fører, er en blanding av marked og plan. Som følge av den økonomiske krisen, har staten blitt sterkere involvert i økonomien.
Vil konsekvensen av måten krisen håndteres på bli oppbygging av overkapasitet i mange sektorer?
Det vil i så fall kunne ramme det kinesiske banksystemet dersom lån gitt for å møte finanskrisen ikke lar seg betjene.
Andre land ser med skepsis på den økonomiske politikken i Kina. Et bastant investeringsprogram som over tid gir økt produksjonskapasitet, særlig innen industri og bygg og anlegg, kan gjøre livet surt for konkurrenter i andre land.
Tiltaksplan for Kina
Det grunnleggende problemet i Kinas økonomi, nemlig en overgang fra en eksport- og realinvesteringsdrevet vekst til en konsumdrevet, krever andre tiltak. Her er noen.
- Staten må presse på for utbetaling av dividende fra statseide foretak. Det vil dempe investeringsevnen i slike foretak. Om myndighetene i neste omgang bruker midlene på måter som kommer husholdningene til gode, vil privat konsum ta seg opp.
- Videre må staten sørge for at nye stål- og aluminiumsverk ikke blir bygget. Ellers kan den verste av alle verdener oppstå; nemlig at kortsiktig program for å stimulere økonomien har som konsekvens en overkapasitet som det tar lang tid å bygge ned.
- Et tredje tiltak ligger også klart i dagen – at Kina gjenopptar den gradvise og kontrollerte oppskrivningen av sin valuta som stanset opp sommeren 2008. En solid økning i den internasjonale verdien av yuan vil øke kinesernes kjøpekraft overfor utenlandske varer og tjenester. Det vil bidra til at importen tar seg opp og forbruket øker. Ikke at en sterkere yuan tidligere hadde forhindret finanskrisen. Den skyldtes vettløs atferd i de amerikanske finansmarkedene, som har ført til tap av prestisje for USA. Heller ikke ville en sterkere kinesisk valuta hatt særlig stor betydning for de store underskuddene i amerikansk utenriksøkonomi. Andre land ville i stedet sendt mer varer til USA der villigheten til å bruke penger var altfor stor og villigheten til å spare altfor liten.
- Et fjerde tiltak er omlegningen av kinesisk økonomi med økt satsning på tjenesteytende virksomhet. I 2008 utgjorde industriproduksjonen 49 prosent av Kinas BNP mens de tjenesteytende næringene stod for 40 prosent. Kanskje burde det vært motsatt? De gjenværende 11 prosenten av verdiskapningen fant sted i jordbruket. Hvor hovedtyngden av sysselsettingen er.
Kinas økonomi modnes
Etter hvert som et lands økonomi modnes, vil tjenesteytingen stå for en stadig større andel av produksjonen.
I Kina er det rom for flere aktører og større konkurranse innen tjenesteytende næringer i alt fra varehandel, turisme og telekommunikasjon, til undervisning, helse og bank og forsikring.
Investeringer for økt tjenesteproduksjon gir flere arbeidsplasser enn tilsvarende investeringer i industri. Videre har produksjon av tjenester mindre skadelige virkninger for miljøet.
Til sist, tjenester blir i hovedsak produsert for hjemmemarkedet. Økt satsning på tjenesteproduksjon vil bidra til at innenlandsk forbruk tar seg opp.
Artikkelen er publisert som leserbrev i Finansavisen 15. januar 2010.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
