DEBATT: Arvid Flagestad om reiseliv
Mediene forteller om distriktshoteller som er på konkursens rand og banksjefer i Nordea og Innovasjon Norge som bevilger offentlige midler til SPA-anlegg som aldri vil bli lønnsomme.
Er reiseliv i ferd med å bli et sirkus for opplevelser hvor man glemmer at det dreier seg om kald business? Regjeringen har valgt reiseliv som ett av sine fem strategiske satsingsområder, og mange nye arbeidsplasser forventes skapt her.
Norge er imidlertid verdens dyreste ferieland. Det krever nyskaping av lønnsomme produkter.
Svak på Innovasjon
Reiselivsnæringen er dårlig til innovasjon. Hvorfor? Det er kunnskap og forskning som mangler. Her kan Trond Giske «ta grep».
Vår fine natur sløver innovasjonsevnen?
Reiselivets lave innovasjonsaktivitet skyldes bl.a. bedriftsstruktur (små bedrifter), lav kompetanse og hyppige eierskifter. I tillegg fristes man til å postulere at våre spektakulære naturressurser gjør oss sløve i innovasjon «turistene kommer jo allikevel».
Men naturressurser i uforedlet tilstand kan vi ikke leve av. Derimot kan vellykket Innovasjon overgå våre naturressurser i å skape attraksjonskraft.
Se til Sverige
Svenskene skapte vintersportsstedet Sälen i Sverige som det gode eksempel. Sälen har ikke skibakker i det hele tatt etter norsk målestokk.
Likevel har det svenske SkiStar gjennom en høy kompetanse og kundeforståelse «innovert» seg frem til verdens mest lønnsomme vintersportssted - «på verdens dårligste fjell» - i Sälen!
Til glede for Norge har SkiStar tatt med seg sin industrielle kunnskap til Hemsedal og Trysil. Det synes!
Vekstmulighetene for det norske reiseliv ligger i å få flere utenlandske besøkende - hele året. Ikke bare i to sommermåneder og litt om vinteren.
Den store innovasjonsoppgaven er forankret her - ikke noe annet sted. Vi konkurrerer med resten av verden.
Katastrofe
Reiselivet har store forventninger til professor Torger Reves prosjekt «Et kunnskapsbasert Norge». Kunnskap er den viktigste ressurs for innovasjon. Forskning er en kunnskapsgenerator.
Imidlertid er det overraskende å se i Norges Forskningsråds prosjektportefølje for 2009 at hele 75% av midlene til reiselivsforskning gikk til småskala turisme og ressursorientert forskning omkring natur, kultur og friluftsliv.
Vel og bra, men det er en katastrofe at temaer knyttet til bedriftenes og næringens forretningsmessige arbeidsbetingelser ikke er forskningsoppgaver.
For eksempel forskes det lite på arbeidstagerproblematikk, helårs arbeidsplasser, konkurransekraft, forretningsmodeller, forretningsforståelse, produktivitet, destinasjonsstrukturer, kundeatferd og hva som avgjør valg av destinasjoner.
Forskning
Statlige institusjoner og næringens organisasjoner må sette navn på innovasjonsområdene for reiselivsnæringen og få fart i en relevant forskning.
Regjeringens innovasjonsmelding sier bare at innovasjon er nødvendig i reiselivet. Det vet vi.
Referanse:
Artikkelen er publisert som debattinnlegg i VG 12. september 2010.
Feedback:
Send gjerne spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
