KOMMENTAR: Dag Jørgen Hveem om personlig økonomi
For mange er høstferie ensbetydende med familiehygge og tradisjoner på hytta. På et eller annet tidspunkt opplever imidlertid enkelte at vedlikehold og strev begynner å bli et stadig tilbakevendende tema. I rimelig tid før man møter hytteveggen på denne måten, er det kanskje på tide å tenke overføring til neste generasjon.
Arveavgiftsmessig kan det være penger å spare på å bruke tid på planlegging og gjennomføring. Viktige forhold bør tenkes gjennom, så ikke hytteglede forvandles til familiegnisninger og irritasjon.
Junior kjøper hytta
En ofte fornuftig fremgangsmåte er at junior kjøper hytta av foreldrene. Dersom foreldrene har eid hytta i mer enn fem år og brukt den i minst fem av de siste åtte årene, får de intet gevinstskatteproblem.
Kjøpesummen kan være en «nøktern» markedsverdi basert på et fornuftig skjønn. Det er ikke takstplikt. En bruksrett for foreldrene reduserer eiendomsverdien og berettiger dermed en lavere pris.
Far og mor kan gi junior et rentefritt lån til dekning av kjøpesummen, og lage en låneavtale der betingelsene fremgår. Hvert år kan foreldrene ettergi deler av lånet. Dersom det ettergitte beløp ligger innenfor rammen av grunnbeløp (se faktaboks), blir det ingen arveavgiftsproblematikk.
Men obs, obs: Det må ikke forhåndsavtales at far og mor skal ettergi 1 G (grunnbeløp) hvert år frem til lånet er innfridd. Junior kan håpe på det og foreldrene tenke på det, men avtale det kan de ikke.
Forutsetningen for at bruksretten skal føre til redusert verdi, er at den begrenses til fire uker av de totalt åtte ukene skattemyndighetene legger til grunn at en hytte brukes årlig. Foreldrenes bruk er strengt tatt skattepliktig, men bestemmelsen er i tilfeller som dette litt sovende - fornuftig nok er det liten tradisjon for at skattekontoret etterspør hvor mye tid far og mor har tilbragt på hytta i året som er gått.
Lang levetid gir lavere sum
Eksempel: Ekteparet Jan (67) og Marie (65) har to døtre, Hege og Trine. De selger sin hytte til Hege og betinger seg fire ukers årlig livsvarig bruksrett. Kjøpesum er to millioner kroner fratrukket bruksretten.
I arveavgiftsloven § 13 finner vi at statistisk gjenværende levetid for Marie (lengstlevende) er 19 år, som gir en kapitaliseringsverdi på 13,659. Bruksverdien for en hytte er fire prosent. Verdien av foreld-renes bruksrett blir da bruksverdien for halve den maksimale brukstiden ganger kapitaliseringsverdien, som gir 546.360 kroner. Kjøpesummen etter bruksfradrag er da 1.453.640 kroner.
Hvis Heges foreldre etter kort tid ettergir fribeløpet på kroner 470.000 til begge, altså 940.000, står 513.640 kroner igjen av gjelden. Dersom Jan og Marie i tillegg ettergir 63.640 kroner, er Heges gjeld krympet til 450.000 kroner. Den siste gaven ligger innenfor 1 G og skal ikke innberettes. Mellomværendet per årsskiftet oppgis på selvangivelsene til foreldre og barn. Siden lånet er gratis, føres det ikke opp renter.
Gi bort hytta med bruksrett?
Et alternativ til kjøp kan være at hytta gis bort til Hege. Hytteverdien etter bruksfradrag er da som nevnt 1.453.640 kroner, og hun får også fradrag for andre kostnader, typisk dokumentavgift, tinglysingsgebyr og eventuelt noen tusenlapper til advokatbistand.
Da er det viktig at Hege har minimum et fem års perspektiv på sitt hytteprosjekt. Hennes inngangsverdi i gaveeksemplet blir lav - cirka 1,4 millioner kroner etter kostnader, som med seks prosent arveavgift over fribeløpet gir snaue kr 28.000 til staten. Et eventuelt salg for to millioner kroner før det er gått fem år gir en gevinst på 600.000 og 168.000 kroner i skatt.
Hva med Trine, Heges søster? Hun må pent akseptere foreldrenes valg av gavemottager. De kan bestemme at gaven til Hege skal utlignes ved det endelige arveoppgjøret slik at Hege og Trine til slutt kommer likt ut, men de kan også velge å forfordele den ene. I praksis velger de fleste å stille barna noenlunde likt, hvilket nok sikrer best oppslutning om familieselskapene.
Dele hytta
Hyttesameie kan sette vennskap på prøve. Skulle dette likevel være aktuelt for Hege og Trine, vil en sameieavtale kunne være konfliktdempende. Hva som bør reguleres vil variere. Følgende punkter kan være et utgangspunkt for diskusjon:
- Hvordan inndele i bruksperioder
- Regler for påkostning og vedlikehold
- Skal det være tillatt å leie eller låne ut hytta i sine perioder
- Skal sameieandelen kunne pantsettes
- Hva skal vilkårene være ved eventuelt salg av sameieandel eller oppløsning av sameiet.
Klarer man ikke å komme frem til enighet på ovennevnte områder i «gode tider», er det fare på ferde - da bør man avstå fra hyttesameie.
Referanse:
Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Dagens Næringslivs "Hytteekstra" 30. september 2010.
Feedback:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
