Prestasjonslønn kan undergrave idealisme

Mange offentlige ansatte ”brenner” for samfunnsmessige mål. Økonomiske insentiver kan i verste fall undergrave denne idealismen, advarer professor Rune J. Sørensen ved BI.

Økonomiske insentiver kan i verste fall undergrave idealismen hos offentlige ansatte, mener professor Rune J. Sørensen ved Handelshøyskolen BI.

FAGBOK: Effektivitet i offentlig sektor

Det sies ofte at offentlige ledere har et sterkere innslag av ideell og samfunnsorientert motivasjon enn ledere i privat virksomhet.

Offentlige etater har en samfunnsmisjon. De preges av en kultur som er ”… widely shared and warmly endorsed by operators and managers alike” (Wilson 1989:95).

Motsatt er idealbildet at private virksomheter har en kommersiell begrunnelse for sin eksistens, og derfor tiltrekker seg folk som synes at lønnsomhet og penger er motiverende.

De brennende sjeler

Offentlig sektor tilbyr derfor attraktive arbeidsplasser for folk som ”brenner” for organisasjonens samfunnsmessige mål (redde naturmiljøet, sørge for folkehelsen, skolere ungdommen, osv.).

Ledere i offentlige etater vil rekruttere nettopp folk med slike motiver. Slik kobling av ansatte og organisasjoner bidrar til å fremme organisasjonens effektivitet.

Derfor forventes det at ansatte og ledere søker til offentlig sektor ut fra ønsker om å tjene samfunnet og hjelpe folk, mens egen økonomisk gevinst er en sterkere motivasjonsfaktor for de som vil ha arbeid i privat sektor.

Empiriske studier gir atskillig støtte til denne oppfatningen. Både ledere og ansatte i offentlig sektor legger noe mer vekt på verdien av organisasjonens resultater for brukere og samfunnet. Offentlig ansatte verdsetter i større grad integritet, ansvar og oppofrelse i arbeidet, mens ansatte i private virksomheter mener at høy personlig inntekt er viktigere.

Høy idealisme, svakere lojalitet

At offentlig ansatte føler en sterk forpliktelse overfor samfunnsmessige målsettinger, betyr imidlertid ikke at de har stor lojalitet mot organisasjonen som sådan.

Ofte er ansatte i privat virksomhet mer villige til å yte en ekstra innsats til beste for egen virksomhet. For eksempel viser intervjuundersøkelser at offentlig ansatte er mindre interessert i lange arbeidsdager og høy inntekt fordi det går ut over fritidsinteresser og familie. Offentlig ansatte føler således en svakere forpliktelse overfor organisasjonen (”organizational commitment”) enn ansatte i privat virksomhet.

Hva betyr dette for bruk av økonomiske insitamenter i offentlige organisasjoner? Allerede Adam Smith påpekte de problemer som kan oppstå når en avlønner offentlige tjenestemenn som tollere og skatteinnkrevere med individuell prestasjonslønn. Dette er også gjennomgangsmelodien i økonomisk teori (”agency theory”) og organisasjonsteori (”public administration”).

Liten effekt av økonomisk insentiver

Økonomiske insitamenter bør ikke benyttes i offentlig sektor. I den grad offentlig ansatte motiveres av ønsket om å realisere brede samfunnsmessige mål eller å hjelpe andre, er det ikke behov for økonomiske stimulanser for å nå disse.

I beste fall vil økonomiske insentiver ha liten betydning for ansattes arbeidsinnsats, samtidig som de uheldige vridningseffektene også dempes av de ansattes ideelle motiver. I verste fall vil insentivene undergrave intensiteten i den idealistiske motivasjonen (den såkalte ”crowding out”-effekten), slik at de negative sidevirkningene får fullt gjennomslag. Merk imidlertid at offentlig ansattes svakere organisasjonsforpliktelse kan tale for bruk av insitamentssystemer.

Komplekse målsettinger (spesielt når innsats for å nå ett mål går ut over målrealisering på andre områder) og vanskelig målbare resultater (eks. kvalitet på tjenesteyting, eller når det er ulik nøyaktighet i målingen av ulike typer resultater) tilsier også at ansatte og organisasjoner bør ha svake økonomiske insentiver.

Økonomiske belønninger bør ikke knyttes direkte til produksjon eller andre prestasjonsmål fordi det kan føre til nedprioritering av noen formål på bekostning av andre.

Forskjellene overdrives

Imidlertid overdriver man trolig forskjellene mellom offentlig og privat sektor på dette feltet.

Både offentlig og privat sektor er heterogene, og bruk av økonomiske insentiver bør derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle og ikke minst søkes tilpasset organisasjonens egenart.

Referanse:

Artikkelen er et redigert utdrag fra underkapittelet "Mye idealisme og lite insentiver?" i: Sørensen, Rune (2009): ”En effektiv offentlig sektor. Organisering, styring og ledelse i stat og kommune”, Universitetsforlaget.

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til

 

Del denne siden: