DEBATT: Norges muligheter
I et historisk perspektiv er kunnskap den viktigste drivkraften for økonomisk fremgang og økt velferd. Med økonomiske muskler som aldri før og en yngrebølge på vei inn i utdanning, kan vi skape et innovativt og bredt kunnskapssamfunn.
Kombinasjonen av kapital og kunnskap gjør at Norge har mulighet til å bli innovasjonsledende på noen utvalgte områder og på disse kunne hevde seg internasjonalt.
Petroleumsformuen
Norge har økonomiske ressurser og muligheter som ingen andre land, men vi mangler visjoner og ambisjoner for å omsette pengerikdommen i ny verdiskapning.
Høye inntekter fra eksport av olje og gass og etter hvert fra en finansformue investert i utlandet, har gitt Norge en enestående økonomisk situasjon. Ved utgangen av året anslås Oljefondet å være på nærmere 3000 milliarder kroner. Finansdepartementet antar at fondet vil kunne dobles innen 2020.
Uten store investeringer i forskning og utvikling hadde Norge ikke kunnet evne å høste store inntekter fra petroleumsvirksomheten og selv ha kontrollen over ressursene.
Det er på mange måter et paradoks at fruktene av en langsiktig og stor satsning på forskning og utdanning ikke i større grad satses videre i kunnskapsutvikling.
Avansert teknologi
På én generasjon har Norge bygget opp en av verdens største olje- og gassindustrier og utviklet avansert teknologi som i økende utstrekning blir eksportert og finner anvendelse i andre land.
Norsk reservoarteknologi bidrar til bedre utnyttelse av oljefelt i andre land, og dermed til verdens energiforsyning. Her har Norge på noen områder en ledende stilling, og internasjonal virksomhet styrker vår faglige utvikling. Dette bør inspirere til innsats på andre fagfelter.
Bioteknologi
I Norge har vi nå høy kompetanse innen bioteknologi og på det feltet som nå kalles livsvitenskap, som gir muligheter til å utvikle nye næringer, nye medisiner, bedre matsikkerhet, nye energiformer og miljøvern.
Forskningsmiljøer i Oslo-regionen står bak et stort antall av kreftmedisinene under utvikling i verden i dag.
Tidsskriftet Genome Technology rangerte i 2008 livsvitenskapsmiljøet i Oslo blant verdens 20 mest lovende forskningsklynger innen bioteknologi. Ingen andre miljøer i Europa ble funnet verdige en plass på listen.
Ledende i havbruk
Innenfor havbruk har Norge en ledende stilling. Her er behovet ikke bare styrket forskning med sikte på dyrking av nye arter, bedre helse og kvalitet, med bedre effektivitet, men også sterkere enheter i næringen som kan engasjere seg i utlandet, ikke minst i utviklingsland.
På denne måten kunne Norge ved en næringsrettet forskningsinnsats også bidra til et bedre matvaretilbud i verdens fattige land.
Medisinsk forskning
Biomedisin er et annet naturlig satsingsområde. Biomedisinsk forskning og utvikling av nye legemidler er på den internasjonale arena dominert av noen få store foretak, som i mange tilfeller samarbeider og driver prisene i været til skade for helsevesenet i fattige land. Problemet med kostbare medisiner i Afrika mot HIV og AIDS er typisk.
Her burde Norge kunne ta opp hansken og satse vesentlig sterkere på medisinsk og farmasøytisk forskning, også med siktemål å utvikle nye legemidler.
Målet burde også være å utvikle foretak som kan ta opp konkurransen med den etablerte legemiddelindustrien og bidra til bedre og billigere medisiner i fattige land. Dette er bare noen få eksempler på områder der Norge kan gjøre en forskjell.
Argumentet om at forskningsmidler kan virke inflasjonsdrivende kan møtes med å bevilge midler til import av utstyr fra utlandet, til utveksling av forskere og studenter med utenlandske læresteder og forskningsinstitutter, og til samarbeidsprosjekter med utenlandske partnere.
Som et lite land har Norge et stort behov for å knytte seg opp mot kunnskapsutviklingen i andre land, og fortsatt er USA ledende i forskning og utvikling.
En raus stipendordning for yngre forskere vil være en nyttig investering, likeledes en mer omfattende og målrettet norsk deltagelse i forskningsprosjekter i utlandet. Dette har Regjeringen tatt innover seg når det gjelder utenrikspolitikken.
Ta ansvar
På utenriksområdet skal Norge ta et ansvar utover oss selv, slik det står formulert i Soria Moria-erklæringen.
Da kan vi ikke samtidig legge opp til en lavbudsjettmodell for forskning og utdanning, og satse på andre lands kapasitet der vi har full anledning til å satse selv.
Med sine store ressurser har Norge en plikt til å bidra etter evne til den globale kunnskapsallmenningen.
Referanse:
Artikkelen er publisert som hovedinnlegg i Aftenpostens økonomidebatt 14. september 2010 med tittelen "Ressurser forplikter".
Feedback:
Send gjerne spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
