FORSKNING VISER AT...: Selvdyrkende ledere
Debatten om narsissisme blant ledere ble stimulerende både for presse og samfunn.
Men etter at noe av debatten har snudd mot en todeling av begrepet narsissisme og den narsissistiske leder, mellom en produktiv og en destruktiv type, trengs det en ytterligere nyansering og presentasjon av forskningsfunn som angår denne todelingen.
Flere sider
En todeling av begrepet narsissisme er ikke ny. Både i klinisk og sosialpsykologisk forskningslitteratur har det vært fremmet at narsissisme kan sees fra to sider.
- På den ene siden er narsissisten assosiert med høy selvtillit, god psykologisk helse, er selvsikker og blir av andre sett på som person som både er karismatisk og intelligent, i alle fall til å begynne med.
- På den annen side er også narsissisme assosiert med mer ubevisste følelser om storhet og er assosiert med en mangel på selvtillit. Narsissistiske personer kan i tillegg være meget sensitive, deprimerte og usikre.
Teoretisk er denne todelingen veldig interessant, men overført til narsissistiske ledere baserer den seg i liten grad på empiriske studier.
I 2006 ble det publisert en studie i Leadership Quarterly av Paunonen og kollegaer.
De brukte mål på egoisme og selvtillit som representerte en produktiv side, og grad av manipulasjon, selvbedrag og måten man tillegger sine feil til andre, som representanter for en destruktiv side.
De menneskene som var egosentriske og hadde høy selvtillit, ble sett på som gode ledere, men bare når de destruktive trekkene var fraværende. Alene var de destruktive trekkene ikke assosiert med lederskap.
Hevder seg i jobbintervjuer
Denne todelingen av narsissismebegrepet er også undersøkt i en norsk befolkning i min egen forskning, og funnene indikerer at egosentriske mennesker med høy selvtillit vil hevde seg godt i lederseleksjonsintervjuer.
En manipulativ personlighet vil senke intervjuevalueringene uavhengig av om personen er egosentrisk eller har høy selvtillit. Men funnene er ikke sterke og tildels tvetydige.
Det har med andre ord ikke lykkes empirisk og skille mellom en produktiv og en destruktiv narsissist basert på den ovennevnte begrepsbruken og måleinstrumentene.
Grader av narsissisme
Narsissismebegrepet er vanskelig å bruke i en debatt rundt ledere. Særlig fordi begrepet er forbundet med sterke negative konnotasjoner.
Forskere på personlighet og psykiske lidelser har tatt til orde for dimensjonal og gradert tankegang rundt personlighetsforstyrrelser, i stedet for en kategorisk tankegang.
- Den kategoriske tankegangen forutsetter bestemte terskelverdier, for eksempel om man er syk eller frisk.
- Den dimensjonale tankegangen har i stedet en gradert tilnærming. I stedet for å diskutere om man enten er syk elle frisk, kan man tenke seg grader av sykhet og friskhet. Innen denne tankegangen kan styrken av de ulike personlighetstilbøyelighetene variere, men også andre personlighetsdimensjoner kan være forklarende for en leders adferd. I stedet for å snakke om en leder er narsissist er eller ikke, kan man snakke om grader av de personlighetstrekk som er til stede i den narsissistiske personlighet. Her kan man tenke seg normale mål på personlighet som utgangspunkt for å forklare disse tilbøyelighetene. Dette kan redusere stigmatiseringen som begrepet narsissisme gir, og ikke minst bidra til en mer nyansert debatt rundt ledere med tilbøyeligheter til dette trekket.
Selvopptatte og arrogante
Vi kan også spekulere i at en del av de narsissistiske tendensene er nødvendige i en lederstilling. Men det er viktig at debatten ikke skal dreie seg om personer med den kliniske diagnosen narsissistisk personlighetsforstyrrelse.
Det er mer interessant om debatten dreies mot de ledere med tilbøyeligheter som er beskrevet i den kliniske diagnosen.
Det finnes helt klart ledere som kan være selvopptatte og blir oppfattet som arrogante, uten at de er narsissister av den grunn.
Referanse:
Paunonen, S. V., Lnnquist, J., Verkasalo, M., Leikas, S., & Nissinen, V. (2006): Narcissism and the emergent leadership in military cadets, The Leadership Quarterly, 17, 475-486.
Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Dagens Næringsliv 3. juli 2010 under vignetten "Forskning viser at...".
Feedback:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
