Tre råd for økt innovasjon

Norge skårer dårlig på innovasjonsevne. Postdoktor Thomas Hoholm ved Handelshøyskolen BI presenterer tre tiltak for økt innovasjon.

  • Thomas Hoholm
  • 06. august 2010
  • Institutt for innovasjon og økonomisk organisering

Thomas Hoholm presenterer tre råd for økt innovasjon (illustrasjon).

AKTUELL KOMMENTAR: Innovasjon

Da er vi blitt målt igjen. European Innovation Scoreboard måler og teller for å finne ut hvilke nasjoner som hevder seg best i kappløpet om å være mest innovativ, dvs bidra til mest nyskaping i næringslivet.

Norge kom på 19.plass. Jeg skal ikke gå inn og diskutere hva de måler og hvordan (selv om dette alltid er viktig spørsmål ved slike undersøkelser), men heller bidra med 3 råd for hva vi kan gjøre. 

Det startes en god del bedrifter i Norge (selv om det gjerne bør startes enda flere), menoverlevelsesevnen til disse bedriftene viser seg å være for lav.

Mange oppstartsbedrifter skal få lov til å dø en naturlig død, men det er for mange av dem. Det er noe med vilkår for utvikling og vekst som svikter, selv for bedrifter mer stort potensial. 

Her er 3 tiltak som både er overkommelige og som har en god sannsynlighet for effekt:

1) Koble teknologimiljøer og kommersialiseringsmiljøer bedre sammen

Det er en kjent sak i innovasjons- og entreprenørskapskretser at teknologer og andre folk med sterk kompetanse innen et produkt- eller tjenesteområde ofte mangler kommersialiseringskompetanse.

På samme måte ser vi på BI at våre studenter blir knallsterke på kommersialisering, men ofte mangler innsikt i teknologi- og tjenesteområder, og litt for ofte ender opp med for ‘enkle’ forretningskonsepter.

Mer samhandling og samarbeid mellom teknologi-/bransjemiljøer og økonomiske miljøer er et bra sted å starte, gjerne på utdanningsnivå.

2) Utdanne gründere som har evne til å håndtere usikkerhet og lære raskt

Framtiden er ikke kjent og kan som regel ikke forutsees. Gründeres hverdag handler derfor hele tiden om å teste ut idéer og løsninger, og lære av responsen.

Både produktet/tjenesten og organisasjonen vil i de fleste tilfeller måtte endres mange ganger før man finner konseptet og forretningsmodellen som fungerer i markedet.

Alt dette må dessuten skje med store begrensninger på bemanning og ressurstilgang. Dette krever en annen type kompetanse enn den man trenger som leder i en etablert og stabil bedrift.

3) Mer kompetent risikokapital

Det er forskjellige meninger om vi har nok risikokapital tilgjengelig i Norge i dag. Men det som synes klart er at kompetansen i finansieringsmiljøene generelt sett er for dårlig.

Når f.eks USA har utviklet en stor industri for finansiering av nye og voksende foretak (venture cap), så har dette ført til profesjonalisering av denne funksjonen.

Investorer og investormiljøer har lært seg ganske mye om hvordan utvikle store vekstbedrifter der borte. Selv om noen enkeltpersoner har slik kompetanse i Norge, har vi mye å hente på dette området. Det er også forsket alt for lite på dette med finansiering i Norge.

Artikkelen er publisert 5. august 2010 i kunnskapsbloggen til Thomas Hoholm med tittelen "Norges innovasjonsevne".

Feedback:

Send gjerne spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til     

Tekst: Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI (E-post:  )

Del denne siden: