DEBATT: Hilde C. Bjørnland om eurokrisen
Professor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI er blitt utfordret av Aftenposten til å tenke høyt om euroens skjebnedager.
Det utspiller seg et økonomisk drama med mye penger i spill. - Det blir dyrt å redde kriselandene, men jeg holder en knapp på at det går bra, sier Bjørnland til avisen.
Et totalhavari kan ikke lenges utelukkes, fremholder økonomiprofessoren. - Men kostnadene er så store at jeg fortsatt holder en knapp på at det er politisk vilje til å redde euroen.
Hilde C. Bjørnland skisserer tre mulige utfall av eurokrisen:
Fremtidsbilde 1. Overlever
Sterke krefter i Tyskland - vekstøkonomien i eurosonen - er motstandere av å betale regningen for å redde kriselandene. Flere tyskere snakker åpent om å sparke Hellas, Irland og de andre "verstingene" ut av eurosamarbeidet.
Men det er ikke gitt at det er i tyskernes interesser å kvitte seg med kriselandene. Ved å ha med de gjeldstunge landene i euroen holdes valutaen fortsatt svak. Dette er den tyske eksportindustrien tjent med fordi de da kan selge sine varer billig i utlandet.
Gambler høyt
De siste tiltakene til den europeiske sentrabalen ESB (kjøpe opp statsgjeld) holder liv i de gjeldstunge landene litt til. Trolig må også de sterke EU landene bidra med mer penger til EU/IMFs "krisefond".
Jeg tror tyskerne gambler på at dette skal gå bra uten at ESB må ty til ekstraordinære tiltak som kvantitative lettelser ("trykke penger") slik de har gjort i USA. Det kan vise seg å være et høyt spill.
På mange måter er krisen i Irland og Spania enda mer kompleks enn i Hellas. I tillegg til store underskudd har landene en bankkrise utløst av boligbobler som sprakk. Kostnadene - eller påslaget på rentene - som bankene i disse landene må betale for å ta opp lån i de internasjonale markedene for å finansiere løpende drift, er blitt så høye at det blir svært vanskelig for dem å refinansiere sin gjeld.
Rammer Norge
Fordi norske banker må ta opp lån i det internasjonale bankmarkedet, vil vi kunne bli direkte berørt. Det var dette som skjedde da finanskrisen i 2008 førte til full lånestans i de globale kredittmarkedene.
Fremtidsbilde 2: Euroland Kastes ut
Å kaste ut euroland fra valutasamarbeidet i EU skaper nye problemer. Hadde EUlandene kastet ut Hellas fra euroen da problemene først oppsto, hadde det kanskje stoppet med det.
Nå har krisen spredd seg til de andre gjeldstunge landene. Ryker euroen nå ryker derfor trolig alle de gjeldstunge landene som da må ta tilbake sine gamle valutaer. I tillegg må disse landene også trolig reforhandle betingelsene for sitt EU-medlemskap.
Egen valuta
Fordelen med å stå utenfor eurosamarbeidet ville være at disse landene da vil ha en flytende valutakurs som trolig vil depresiere (falle i verdi mot andre valutaer), noe som vil øke eksporten og dermed bidra til at de kan vokse seg ut av krisen.
Men dette kan være en kortsiktig gevinst som vil skape inflasjon (prisvekst) og dermed presse både lange og korte renter enda høyere.
IMF overtar
Mer alvorlig er det at långiverne fort vil miste all tillit til deres evne og mulighet til å gjøre opp for seg, og kapitalen vil flykte fra landene. Uten tilgang på lån i markedet vil landene bli tvunget til å be om krisehjelp fra det internasjonale pengefondet IMF.
Det innebærer at landene blir satt under administrasjon med tøffe krav om å redusere statsutgiftene, øke skattene og andre upopulære tiltak for å gjenopprette balansen i økonomien.
Fremtidsbilde 3: Totalhavari
De høye lange rentene på statsobligasjonene (statslån) til de gjeldstyngede landene betyr at investorene vil ha en kompensasjon for risikoen det er å kjøpe disse obligasjonene. Denne risikoen skyldes ikke bare den høye gjelden i disse landene, men også at investorene stiller spørsmål ved euroens evne til overleve. Til sammenligning er rentene på statsgjelden i andre gjeldstunge land som Storbritannia og USA mye lavere.
Mer penger
Dersom investorene begynner å spekulere i et sammenbrudd av euroen vil de flykte fra disse statsobligasjonene. Da må EU-landene handle raskt. En mulighet er at lage et større krisefond som kan redde alle de gjeldstunge kriselandene. Hittil har det ikke vært politisk vilje til det.
Alternativt må ESB på banen og kjøpe all gjeld kombinert med at de trykker opp penger. Det kan bli svært dyrt. Dersom disse tiltakene ikke er nok (eller det ikke er vilje til å gjennomføre dem), kan spekulasjonene om at euroen vil ryke ta fart.
Katastrofe
En havarert euro vil være en økonomisk katastrofe for alle de berørte landene. De gjeldstunge landene vil trolig oppleve en enda større krise, ved at kapitalen vil flykte landet. Men konsekvensen for Tyskland vil også være svært alvorlig. Investorene vil se seg om etter nye trygge havner og vil kaste seg over den tyske DMarken og andre sterke valutaer.
Disse valutaene vil styrke seg kraftig, noe som kan føre til at eksportindustrien vil bli marginalisert.
Et totalhavari kan ikke lenges utelukkes, men kostnadene er så store at jeg fortsatt holder en knapp på at det er politisk vilje til å redde euroen.
Referanse:
Artikkelen baserer seg på intervju/reportasje med Hilde C. Bjørnland i Aftenposten 5. desember 2010.
Si din mening:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
