Tren riktig!

Øvelse gjør mester, men bare når kvantitet kombineres med kvalitet, påpeker førsteamanuensis Øyvind Kvalnes ved BI.

KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om øvelse og mestring 

"Jeg frykter ikke en mann som har trent på 10000 spark en gang, men jeg frykter en som har trent på ett spark 10000 ganger."
         Kung Fu-mester Bruce Lee

Øvelse gjør mester, også på jobb. Folk som er eksepsjonelt gode i yrket sitt, har gjerne utført de samme handlingene tusenvis av ganger. Hver eneste bevegelse og replikk sitter som et skudd. Dette gjelder i et bredt spekter av yrker, både for kirurger, flykapteiner, finansmeglere, kokker, soldater, jurister, fotballspillere og andre.

Det finnes ingen snarvei til å bli den beste på sitt område. Den som er skikkelig godt trent, kan gjøre jobben sin i blinde. Betyr det at jo mer vi trener, desto bedre blir vi til å utføre jobben? Nei, det ville være en forhastet slutning. Tenk bare over denne historien:

Førsteamanuensis Øyvind Kvalnes, Handelshøyskolen BI.

En amerikansk politimann hadde trent seg opp til å bli særdeles god til å avvæpne folk. Gang på gang hadde han øvd på dette, sammen med kollegaer og faktisk også med kona. I det ene øyeblikket var motparten bevæpnet, så gjorde politimannen en lynrask bevegelse og sto der med våpenet i hånden. Det var nærmest som å se en tryllekunstner, eller en som trekker raskere enn sin egen skygge. Omverden var full av beundring.

Så oppsto en situasjon hvor politimannen fikk akutt bruk for ferdigheten sin. Han og en kollega mottok et anrop fra et supermarked. En bevæpnet mann hadde gjemt seg der inne. De to politifolkene tok seg inn i bygningen. Etter en stund sto vår mann ansikt til ansikt med forbryteren. Det gikk som det måtte gå. Før det var gått et sekund, sto politimannen der med den andres våpen i hånden. Treningen hadde virket etter sin hensikt.

Faren syntes å være over, men var ikke det. For hva var det neste som skjedde? Jo, den lynraske avvæpneren strakte pistolen tilbake til raneren, med skjeftet først! Plutselig var det forbryteren som hadde overtaket. Pistolmunningen pekte nå rett mot politimannen. Heldigvis var en rådsnar kollega til stede og fikk reddet situasjonen. Han sikret seg våpenet og fikk foretatt en arrestasjon.

Hva i all verden var det som fikk politimannen til å gi våpenet tilbake? Saken er at han bare gjorde akkurat det samme som han hadde gjort tusenvis av ganger under trening. Her hadde han øvd i par med kollegaer og med kona på å sikre seg den andres våpen. Så hadde han alltid gitt våpenet tilbake, for å gjennomføre handlingen en gang til. Avvæpne, gi tilbake, avvæpne, gi tilbake. Om igjen og om igjen det samme mønsteret. Det var denne bevegelsen som hadde festet seg i hukommelsen hans.

Dette er et av flere tankevekkende eksempler fra psykolog og oberstløytnant Dave Grossmans bok On Killing: The Psychological Cost of Learning to Kill in War and Society. Han har hovedfokus på trening i å bruke makt og vold, men tankegangen kan overføres til andre felter av arbeidslivet.

En ting vi kan lære fra Grossmans forskning er at det innledende sitatet fra Bruce Lee burde presiseres. Den personen vi har grunn til å frykte, er en som har øvd 10000 ganger på riktig måte. Trening handler ikke bare om kvantitet, men også om kvalitet. Du må være bevisst på at det er de riktige tingene du øver på, gang på gang. Ellers risikerer du å gjøre noe som tilsvarer det å gi våpenet tilbake til raneren.

Det magiske tall

10000 er tydeligvis det magiske tallet når det gjelder øvelse og mestring.

I en årrekke har britiske forskere fulgt musikalske talenter som har gått i lære ved Berlins ypperste musikkskole. Musikantene har i utgangspunktet vært tilnærmet like talentfulle. Noen av dem har etter mange års trening blitt enere på fiolin. De ender opp som førstefiolinister og ettertraktede solister. Så er det andre fra samme kull som ikke når opp.

Hva er forskjellen mellom de som når til topps og de som ikke gjør det? Forskerne har sett på en rekke mulige variabler. Den eneste markante forskjellen de kan finne, er at de som når lengst, har trent mest. Når de runder tjue års alder har de allerede øvd i 10000 timer eller mer på instrumentet sitt. De nest beste har bare rundt 8000 timer øvelse bak seg. Nye undersøkelser har vist samme mønster innenfor andre aktivitetsgrener.

10000 timer med trening er et minimum for å bli best. Øvelse gjør med andre ord mester, men bare når den bringer kvalitet og kvantitet sammen i skjønn forening.

Artikkelen er publisert som gjestekommentar Jobb % Karriere i Kapital nr. 5. 2010.

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til

Del denne siden: