KOMMENTAR: Hilde C. Bjørnland om statsbudsjettet
Da finansminister Sigbjørn Johnsen i forrige uke presenterte statsbudsjettet, utrykte jeg i en kommentar til Dagens Næringsliv (DN) at endringene i anslaget for størrelsene i norsk økonomi og anslaget for budsjettunderskuddet ikke hang sammen, og at flere av de tekniske justeringene som blir foretatt av Finansdepartementet, nesten var umulige å forstå.
Dette gjør det svært vanskelig for utenforstående å vurdere budsjettet. La meg prøve å konkretisere dette.
Anslaget for budsjettunderskuddet for 2010 vil ligge omtrent 20 milliarder kroner over handlingsregelen (forventet fondsavkastning), mot 45 milliarder som daværende finansminister Kristin Halvorsen anslo for ett år siden.
Budsjettgåten
En innstramning i pengebruken på 25 milliarder på et år er imponerende. Hva har skjedd?
Faktum er at underskuddet i 2010 er blitt nedjustert uten at regjeringen har kuttet noe særlig i utgiftene, og uten at vi har fått et oppsving i norsk økonomi. Anslaget for veksten i norsk økonomi er isteden blitt nedjustert i år. Samtidig har anslaget for skatteinntektene økt kraftig.
Isolert sett skulle en nedjustering av veksten i norsk økonomi ha trukket i retning av at (skatte-)inntektene til staten skulle ha blitt noe lavere i år. Slik er det altså ikke.
Skatteinntektene øker på tross av at norsk økonomi gikk dårligere enn departementet trodde. En mulig forklaring på dette er at skatteinntekter kommer med etterslep i forhold til inntektsopptjeningen.
Vi får mer penger inn i år, fordi norsk økonomi gikk bedre i tidligere år. Men også her skurrer det. Ifjor var det nedgangskonjunktur, og anslagene for norsk økonomi i 2009 er blitt nedjustert i ettertid.
Henger ikke sammen
Koblingen mellom anslagene for norsk økonomi og anslagene på budsjettet henger etter min mening ikke sammen. Det er i hvert fall en veldig uklar sammenheng som Finansdepartementet med fordel kunne ha redegjort for i sine dokumenter.
Hvordan slår nedjusteringen av anslagene for den økonomiske utviklingen ut i budsjettene?
Jeg etterlyser også en beregning av usikkerheten i budsjettanslagene for gitte forutsetninger om norsk økonomi.
Finansdepartementets justeringer
Det andre som gjør dette komplisert, er at Finansdepartementet justerer det faktiske underskuddet for om man er i en høy- eller lavkonjunktur.
Tallet man til slutt kommer frem til, kalles «det strukturelle budsjettunderskuddet» (alt er oljekorrigert). Det er dette det refereres til når man diskuterer hvor mye som blir brukt i forhold til handlingsregelen.
Ideen er at skatteinntektene er forbigående lave i nedgangskonjunkturer mens utgifter til blant annet arbeidsledighet blir høye. Motsatt blir det i gode tider. Det strukturelle budsjettunderskuddet er rensket for disse midlertidige konjunkturelle effektene.
Litt enkelt kan man si at departementet holder igjen litt penger fra politikerne i gode tider, mens det deler ut litt ekstra i dårlige tider. Man sier da at underskuddet virker motsyklisk.
Internasjonalt justerer man også for slike konjunkturelle svingninger. Særlig viktig er dette i EU, der man har et mål om at budsjettunderskudd ikke skal overskride tre prosent av bruttonasjonalprodukt (bnp). Land som er i nedgangskonjunktur, får da litt ekstra rom for å øke underskuddet, mens land i høykonjunktur må holde igjen mer.
Da budsjettet for 2010 ble lagt frem ifjor, mente departementet at vi var i en nedgangskonjunktur og reduserte det strukturelle underskuddet med tre milliarder. Politikerne fikk mer å rutte med.
Når nye tall for 2010 nå foreligger, har departementet endret oppfatningen om konjunkturene. Det strukturelle underskuddet er isteden justert opp med åtte milliarder i forhold til faktisk pengebruk, fordi vi er i en høykonjunktur med en midlertidig økning i skatteinntektene.
Det er bare det at i departementets anslag for norsk økonomi et annet sted i dokumentet befinner vi oss fortsatt i en lavkonjunktur i år.
Motsatt blir underskuddet redusert med syv milliarder i 2011, fordi, som departementet skriver i sitt budsjettavsnitt, norsk økonomi da vil være i en lavkonjunktur.
Men, igjen, et annet sted i dokumentet vurderer de som har laget anslag for norsk økonomi, situasjonen stikk motsatt. Neste år er vi på vei inn i en ny høykonjunktur.
Glattingsmetode
Hovedproblemet er etter min mening at når departementet justerer budsjettene, bruker det en glattingsmetode som innebærer at de overvurderer bidraget fra konjunkturene i forhold til trendveksten (noe jeg har påpekt tidligere).
Da blir de konjunkturelle justeringene for store og virkningen på budsjettet kommer med etterslep. Budsjettet kan da virke medsyklisk. Det kan forsterke konjunktursvingningene.
Uheldig milliardjustering
Det er uheldig at Finansdepartementet akkurat i statsbudsjettet for 2011, når alles øyne er på handlingsregelen, foretar uklare konjunkturelle justeringer som gjør at det blir plass til syv milliarder kroner ekstra på statsbudsjettet.
Kanskje hadde det vært bedre om aktivitetskorrigeringen hadde vært gjennomført av en uavhengig komité og ikke av departementet selv?
Det vil si, hvis man i det hele tatt burde justere budsjettene.
Referanse:
Artikkelen er publisert som gjestekommentar Økonomi i Dagens Næringsliv 14. oktober 2010 med tittelen "Milliardjusteringen".
Si din mening:
Send gjerne spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
