KOMMENTAR: Erling Røed Larsen om samfunnsøkonomi
Kineserne kjøper japanske statsobligasjoner – og det styrker japanske yen. Tokyo svarer, og pøser ut yen for å svekke den.
Amerikanerne beskylder kineserne for valutamanipulasjon, men står selv klare til å trykke mer penger. Sveits skal ha brukt 100 milliarder dollar på å svekke sin franc.
Disse manøvrene foretas fordi ingen land ønsker seg sterk valuta, for da blir deres eksport dyr. Men ikke alle valutaer kan svekke seg samtidig – og ingen lykkes hvis alle prøver.
Brasils finansminister sier at en valutakrig er brutt ut. Hva skjer?
Slik foregår valutaspillet
Hvis et superspill koster 8500 yen og 85 yen tilsvarer 1 dollar, får du superspillet for 100 dollar. Med sterkere yen får du kanskje bare 75 yen for én dollar. Da må du ut med 113 dollar for spillet.
Resultatet blir færre salg, og derfor vil land heller ha svakere valutakurs. De vil at eksporten skal trekke landet ut av krisen – og senke arbeidsledigheten.
Problemet er at en valutakurs har to sider, og yen kan ikke svekke seg mot dollar samtidig med at dollar svekker seg mot yen – på samme måte som at ikke både Lars og Einar kan være lavest.
Dårlig resultat
Hvis alle land prøver å svekke sin valutakurs samtidig, går det dårlig. Det blir som om Anders reiser seg på en fotballtribune for å se bedre. Så gjør Sverre det, og Terje også. Til slutt står alle. Ingen ser bedre, men alle blir slitne i lårene.
John Connally, Richard Nixons finansminister, uttalte de berømte ordene: «Dollaren er vår valuta, men deres problem». Han avslørte med det både makt og arroganse, og i dag ser Beijing ut til å ha en lignende holdning.
Med uro ser vi at verdens to mektigste stater nå blir den største debitor og den største kreditor. Ikke akkurat en oppskrift på hyggelige tider.
Pengestimulans
Min gamle professor på Berkeley, Barry Eichengreen, er en ledende økonomisk historiker. Han sier lands synkroniserte forsøk på å svekke sin valuta ikke behøver å være så ille, fordi det vil innebære en mektig pengestimulans til verden – omtrent som koordinert pengepolitikk. Isolert sett er det riktig.
Men hvis for mange penger løper etter for få varer, risikerer vi på sikt å få inflasjon. Og en valutakrig kan føre til alle inflasjoners mor.
Enda viktigere er at en valutakrig innebærer et forsøk på å velte problemene over på din nabo – og i kjølvannet følger handelsrestriksjoner, tollmurer, avgiftsbarrièrer – og et voldsomt tilbakeslag for verdenssamarbeidet.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Aftenposten 16. november 2010 med tittelen "Valutakrig" under vignetten "Signert".
Si din mening:
Send gjerne spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
