KRONIKK: Fokus på forskningskommunikasjon
Det hender jeg får spørsmål om hva jeg jobber med. Å fortelle at jeg driver med forskningskommunikasjon utløser ikke nødvendigvis den store aha-opplevelsen hos samtalepartneren. Jeg pleier da å si at jeg har ansvar for å utfordre, motivere og dyktiggjøre forskere til å fortelle hva de kan til andre enn sine kolleger.
Her ligger også mitt syn på rollefordeling mellom institusjonen og forskerne: Det er forskerne som skal formidle sin forskning. Forskningsinstitusjonen har ansvaret for å utfordre, motivere og dyktiggjøre forskerne til å formidle, og belønne fremragende formidling.
En kjerneoppgave
Forskningsformidling skal ved siden av forskning og utdanning være en av tre kjerneaktiviteter ved norske universiteter og høyskoler. Svært mange av institusjonene har da også pekt ut formidling som et satsingsområde.
Går vi bak festtaler og fine strategiformuleringer, er det fortsatt langt igjen før formidling har den samme status, posisjon og omfang som universitetenes to andre kjerneoppgaver, forskning og utdanning.
Formidlingens rockestjerne
Selvfølgelig har vi Jørn Hurum, formidlingens rockestjerne og vinner av Forskningsrådets formidlingspris i 2009.
Vi har også Thomas Hylland Eriksen, Knut Jørgen Røed Ødegaard, Guri Hjeltnes, Frank Aarebrot, Per Fugelli, Hilde Henriksen Waage, Jørgen Randers og Hanne Marthe Narud, for å nevne noen eksempler på forskere som er svært synlige på formidlingsarenaen.
Likevel er det fortsatt slik at det er flere forskere som ikke formidler til allmennheten enn de som gjør det.
Formidlingen er ofte personavhengig, og det kan være tilfeldig hva som formidles og hva som ikke formidles. Det er ikke nødvendigvis slik at synligheten reflekterer betydningen av den forskningen som formidles.
Når mange forskere ikke formidler sin forskning utenfor sitt eget fagmiljø, skyldes det som oftest ikke manglende interesse, hverken fra journalister eller befolkningen for øvrig.
Mange formål
Institusjonene ønsker seg mer forskningsformidling, og de lister opp mange ulike motiver for å formidle. Like tydelig er de ikke på å prioritere blant de mange gode formål. Det kan synes som om alt er like viktig.
Jeg har identifisert ti ulike motiver, grunner, til å drive forskningsformidling basert på en gjennomgang av norsk og internasjonal litteratur og en studie av formidlingsstrategiene til et utvalg norske universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer:
- Bidra til demokratisk samfunnsutvikling og opplyst samfunnsdebatt.
- Bidra til økt kompetanse i samfunnet.
- Stimulere til bedre forskning – input til forskningen.
- Legitimitet til forskningen.
- Nytte og verdiskaping.
- Finansiering av forskningen.
- Karrière og ressurstilgang.
- Rekruttering av forskere.
- PR og omdømme – Synliggjøre institusjonen.
- Rekruttering av studenter.
Fra folkeopplysning til PR
Vi ser en markant dreining fra folkeopplysningstidens idealer om offentlig meningsdannelse i retning av at PR, omdømme og studentrekruttering er blitt stadig viktigere motiver for å drive forskningsformidling, sett fra institusjonenes ståsted.
PR-motivet vil kunne resultere i at en relativt større del av formidlingsinnsatsen innrettes mot å få positive oppslag i media på bekostning av formidlingsinnsats mot andre sentrale målgrupper for formidling.
Forskning som er vanskeligere å popularisere og gjøres til salgbare medievennlige historier, vil risikere å forbli en godt bevart hemmelighet i prestisjetunge vitenskapelige tidsskrifter med et svært begrenset antall lesere. Her har institusjonene og forskerne et betydelig samfunnsansvar.
Ti bud for forskningsformidling
Jeg har en naiv forestilling om at det er mulig å formidle også den forskning som ikke så lett lar seg omforme til gode «fortellinger», og skape klima for debatt om forskningens mer utfordrende sider.
Nøkkelen til mer og bedre forskningsformidling ligger i være bevisst på sitt motiv for formidling og ha et klart bilde av hvem som er din målgruppe.
Med dette som utgangspunkt har jeg utarbeidet en tipunkts sjekkliste som er spesielt utviklet som hjelp for forskere som skal fortelle om hva de har funnet ut til andre enn sine kolleger.
- Klart og tydelig hovedbudskap. Hva er det du vil formidle? Viktigste funn, resultater, konklusjoner?
- Definer målgruppe(r). Ha en klar oppfatning om hvem du henvender deg til. Forsøk å leve deg inn i leserens situasjon. Treff mottageren på hennes interessebane.
- Relevans og nyhetsverdi. Still deg selv spørsmålet: Hvorfor akkurat nå? Vis sammenheng med aktuelle samfunnsspørsmål. Fokus på konsekvenser og praktisk anvendelse.
- Tittel som fenger. Bruk tid på den gode, interessevekkende tittel! Du skal vinne kampen om oppmerksomhet. Kort fremfor lang. Konkret – om mulig.
- Start med hovedpoenget. Ikke gjem bort gullkornet! Forbered en kort innledning der du i to-tre setninger presenterer hovedbudskapet ditt. Gå rett på sak! Du skal dra med deg leseren/lytteren/seeren videre til argumentene dine.
- Prøv å overraske. Vekk nysgjerrigheten! Forsøk å utfordre gjeldende kunnskap/oppfatning. Slå hull på myter.
- Skriv for leseren... ikke for kollegene, Forskningsrådet, rektor osv. Bruk enkelt og forståelig norsk med minst mulig fagsjargong, stammespråk, akronymer, forkortelser. Vær personlig, gjerne frisk, frodig, elegant og fantasifull. Og for all del ikke kjedelig. Når du unntaksvis bruker faguttrykk, må du forklare dem.
- Bruk eksempler. Bygg bro mellom forskning og praksis. Finn frem til gode eksempler, cases, situasjoner, mennesker, organisasjoner etc. som kan illustrere betydningen av forskningsresultatene. Bruk eksemplene for å få mottageren til å skape gjenkjennelse med budskapet ditt.
- Be om kommentarer. Få gjerne en kollega til å gi deg forslag til forbedringer. Men, enda viktigere: Presenter og test budskapet ditt for noen som kan representere målgruppen.
- Velg kanal(er). Hvor og hvordan kan du best nå din(e) ønskede målgruppe(r). Tenk flere genre og kanaler. Når du først har lagt ned mye arbeid i et tema, tenk flerbruk: foredrag, formidlingsartikkel til nettsider, nyhetsbrev, podcast, webcast osv.
Artikkelen er publisert som kronikk i Aftenposten 3. januar 2010.
Referanse:
Kronikken er basert på en prosjektoppgave i Master of Management-programmet PR-ledelse og strategisk kommunikasjon: Forskningsformidling - til hvem og hvorfor?
Send gjerne dine spørsmål kog kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
