KOMMENTAR: Hilde C. Bjørnland om samfunnsøkonomi
- Hva om det var slik at når sentralbanken satte ned renten, så fikk renten ingen effekt på realøkonomien, mens bolig- og aksjeprisene derimot, de føk til himmels?
- Hva om sentralbankene måtte sette renten helt ned mot null for at etterspørselen og produksjonen i realøkonomien skulle ta seg opp?
- Eller hva om ledigheten steg til tross for massiv finanspolitisk stimulans?
Burde det endre modellene økonomiske beslutningstagerne bruker for å analysere og predikere økonomisk teori, siden deres modeller postulerer helt andre sammenhenger?
Effekten av pengepolitikk
Ny empirisk forskning viser at pengepolitikken har mye større effekt på bolig- og aksjepriser enn den har på realøkonomien, ihvertfall på kort sikt.
Hvordan realøkonomien reagerer på renteendringene, vil også i stor grad avhenge av om det oppstår finansielle ubalanser i kjølvannet av renteendringene.
Og når det gjelder finanspolitikken, viser nyere empirisk forskning at finanspolitisk stimulans - skattelette eller økt offentlig forbruk - ikke nødvendigvis påvirker økonomisk aktivitet positivt.
Effekten vil i stor grad avhenge av hvor lang tid det tar fra stimulansen annonseres, til den implementeres. Tar det for lang tid, kan virkningen på realøkonomien bli nær null, eller også negativ, noe forskere som Harald Uhlig ved Universitetet i Chicago har vist.
Relevant for politikken
At denne type problemstilling har politikkrelevans, ser vi av debatten i USA for tiden. De økonomiske rådgiverne for Obama, med Christina Romer i spissen, skrev i januar 2009 en rapport der de argumenterte for at Obamas økonomiske stimulanspakke ville holde ledigheten under åtte prosent.
Uten denne stimulansen ville ledigheten stige til ni prosent i år. Nå er ledigheten på vei mot ti prosent, noe republikanerne ikke har latt gå umerket hen.
Hvorvidt dette er feilaktige spådommer, feilaktig modell eller en virkelighet som er for kompleks, er det imidlertid for tidlig å si noe om.
Det vi derimot kan si, er at mens forskere oppdager nye sammenhenger og får nye ideer, vil beslutningstagere ligge etter når det gjelder å implementere disse mekanismene og ideene inn i modellene. Det bidrar til at samfunnsøkonomien blir beskrevet som både vitenskap og politikk.
Forenkler virkeligheten
Forskere som analyserer makroøkonomiske data, styres av økonomisk teori, men modellene vi lager, er forenklinger av virkeligheten.
Det er umulig å ha en modell som favner alt, men det som er igjen i modellene etter alle forenklingene, må samtidig vise seg å være relevant. Finner man ikke støtte for teorien, endrer man modellen. Nye og bedre modeller overtar for de gamle. Slik har økonomifaget utviklet seg siden vi først fikk tilgang på data.
Det er dette samspillet mellom teori/modell og empiri som gjør at økonomifaget kan kalles vitenskap.
Økonomifaget gir anbefalinger
Økonomifaget brukes også til å gi politikkanbefalinger, der hensikten er å påvirke adferd. Da er faget normativt. Det er slik de fleste leserne av denne avisen kjenner samfunnsøkonomien.
Forskningen vil alltid være i forkant av operasjonelle modeller beslutningstagere bruker i økonomisk politikk. Det er forståelig. Beslutningstagere kan ikke hive seg rundt hver gang forskerne får en ny idé. Ikke enhver ny idé er nødvendigvis fruktbar.
I kjølvannet av finanskrisen er det mange som har hevdet at dagens modeller som er i bruk i sentralbankene (såkalte DSGE-modeller), må kastes da de ikke kunne forutsi krisen. Isteden bør vi alle bli keynesianere igjen. Det blir for enkelt.
Hovedinnvendingen mot sentralbankenes modeller er at de ikke hadde innarbeidet noen finansielle mekanismer. Det virker selvfølgelig veldig rart nå. Men selv om sentralbankene ikke hadde innarbeidet disse mekanismene i modellene, var det mye forskning som har vist betydningen av finansielle faktorer, blant annet fra USAs sentralbanksjef Ben Bernanke i hans tid som forsker.
Modeller etter finanskrisen
Etter krisen er det opplagt at ingen modell med noen form for troverdighet kan forklare nedgangsperioden uten å ha med finansielle mekanismer. De fleste sentralbanker er derfor nå godt i gang med å innarbeide dette, Norges Bank inkludert.
Det er imidlertid ikke slik at det eneste alternativet til DSGE-modellene er at vi alle igjen blir keynesianere. Det er en diskusjon som bærer preg av beslutningstagere. Forskere påvirkes av nye ideer og utvikler nye modeller. Gamle modeller blir værende, men får stadig mindre forskningsrelevans.
Realøkonomi møter finans
Så hvilke spørsmål er i vinden nå? Det er mye forskning i skjæringspunktet mellom realøkonomi og finans.
- Hvordan påvirker finansielle bobler konjunktursyklene og arbeidsmarkedet?
- Hvordan har forskjellige aktører reagert på finans- og pengepolitikken gjennom krisen?
I den sammenheng blir et relevant spørsmål hvordan vi vil reagere på små renteendringer i fremtiden når vi har vært gjennom en periode der renten er blitt kuttet ned mot null prosent.
Med andre ord ville vi i det hele tatt ha reagert i dag om Norges Bank hadde satt i gang med sin tidligere strategi om små og ikke hyppige skritt?
Kanskje er det noen i Norges Bank som tenker på dette i disse dager.
Referanse:
Artikkelen er publisert som gjestekommentar Økonomi i Dagens Næringsliv 26. august 2010.
Feedback:
Send gjerne spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
