BI FORSKNING: Industrielle nettverk
Det er gjerne livlig aktivitet i havneområder. Svært mange ulike typer virksomheter tjener gode penger på å drive næringsvirksomhet i tilknytning til havnen.
Varer i alle fasonger kommer i land, og skap transporteres videre. Atter andre varer kommer til havnen, og skal fraktes til havner i inn- og utland. Det skaper stor behov for transport og logistikk. Det er en kjerneoppgave for havner å skape en størst mulig bredde og variasjon i logistikkløsninger.
Havnen tar i mot og sender av gårde cruisebåter og - passasjerer. Rundt dette etableres det butikker og serveringssteder.
Hvilken rolle skal havnemyndighetene spillet i dette sinnrike nettverket av næringslivsaktører? Skal havnemyndighetene være en aktør i det industrielle nettverket i havnen?
Feltstudier av fire havner
Forsker Carl Johan Hatteland har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI gjennomført en feltstudie i tre norske havner, Ålesund, Karmsund og Grenland. I tillegg har han utforsket havnen i Gøteborg.
Hatteland viser at havene kan beskrives i forhold til tre hoveddimensjoner:
- Den administrative rollen
- Den politiske rollen
- Den kommersielle rollen.
Alle dimensjonene finnes i de undersøkte havnene. De tre norske havnene vektlegger en av de tre dimensjonene i sin virksomhet. På havnen i Gøteborg opptrer de administrative, politiske og kommersielle dimensjonene sammen i et simultant og komplekst samspill.
Legge til rette for business
Det beste for havnen er at havnemyndighetene opptrer som en ”landlord” som er med på skape mest mulig bruk av havnen. Havnen skal legge til rette for konkurranse og lønnsomhet uten selv å være en industriell aktør i nettverket, mener havneforskeren.
Havnemyndighetene kan godt være med på å hjelpe i gang med nye prosjekter for så å trekke seg ut. Normalt vil så næringslivsaktører følge opp investeringene for å få lønnsomhet.
Hvis havnemyndighetene tar en for aktiv kommersiell rolle, risikerer den å opptre diskriminerende i forhold til enkelte næringsdrivende.
Det kan også virke hemmende for nyskaping og initiativ som oppstår i samspillet (interaksjonen) mellom de mange som driver forretninger mot havnen, fremholder Hatteland.
Unntakstilstanden
Det forekommer at havnemyndighetene må gjennomføre omfattende strategiske endringer som kreveresvært store investeringer.
Da må havnemyndighetene kunne gå aktivt inn,og sikre at havnen brukes på en slik måte at det forsvarer investeringene.
”I slike tilfeller vil havnemyndighetene også kunne endre sammensetningen av aktører i havnen. De kan også endre de forretningsmessige betingelsene for å sikre økt bruk og nødvendig lønnsomhet”, sier Carl Johan Hatteland.
Siden havnen ikke normalt deltar blant de industrielle aktørene, vil det være krevende å få tilgang til den kunnskap som skal til for å fatte gode beslutninger for havnen som helhet.
Havnemyndighetene må også opptre på en ryddig måte for å sikre at ingen av interessentene blir diskriminert i endringsprosessene.
Referanse:
Carl Johan Hatteland disputerer 23.september 2010 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen "Ports as Actors in Industrial Networks”.
Formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 24. september 2010.
Minifakta:
Carl Johan Hatteland har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI. Han er i dag terminalrådgiver i Oslo Havn.
Førsteopponent er professor Lars Hallèn ved Mid-Sweden University i Sundsvall, Sverige. Andreopponent er professor Ivan Snehota ved University of Lugano, Italia. Professor Emeritus Dag Bjørnland ved Handelshøyskolen BI leder bedømmelseskomiteen. Professor Håkan Håkansson ved Handelshøyskolen BI har vært veileder.
Tekst: Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI (E-post: 
)
