BI FORSKNING: Entreprenørskap i musikkbransjen
Metal-musikk er en stor norsk eksportartikkel. Metal-lyden av Norge med sine innslag av dramatisk natur, frost, kulde, mørke, vikinger og norrøn kultur har fått gehør hos et internasjonalt publikum.
Et TV-program med den norske black metal-gruppa Mayhem fikk forskeren Elisabet Sørfjorddal Hauge til å tenke at det var mulig å utforske entreprenørskap ved å studere utvalgte metal-musikere.
– Entreprenørskap er en individuell prosess. Det må kanskje noen smågale, sterke profiler til for å utvikle en idé slik at den blir omsatt i nye kommersielle aktiviteter, fremholder forsker Elisabet Sørfjorddal Hauge.
Teft for muligheter
Sørfjorddal Hauge har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI studert prosessen der musikere blir entreprenørielle.
- ”Å bli entreprenøriell” betegner en prosess der musikere begynner å gjøre kommersielle aktiviteter for å fremme og ivareta handlingsrom for kunstnerisk kreativitet og utøvelse, sier hun.
Entreprenørskapsforskeren fulgte tre metalmusikere, Jan Kenneth Transeth, Knut Magne Valle og Kjetil Nordhus ,for å studere deres forståelse av entreprenørielle muligheter og valg for å levendegjøre og bygge en musikalsk karriere. De tre musikerne har valgt ulike strategier.
- Jan Kenneth Transeth, vokalist i In the Woods og mannen bak soloprosjektet Transit, valgte å etablere et plateselskap.
- Knut Magne Valle (Wikipedia) har bokstavelig talt flere strenger å spille på, både som gitarist i band som Arcturus og Ulver og som komponist og lydprodusent. Musikken har styrt Valle inn i en prosess der han har etablert et lydstudio og skapt en metalfestival som har blitt en teststasjon for et spinn-off selskap som produserer et sub høyttalersystem.
- Den tredje musikeren, Kjetil Nordhus, vokalist i band som Tristania, Trail of Tears og Green Carnation, valgte å hoppe av entreprenørskapsprosessen til fordel for en fast jobb som han kunne kombinere med det å være en utøvende musiker.
Kastes ut i nye situasjoner
Metal-musikere uttrykker ofte et «anti-etablert» livssyn. Å tjene penger er sjelden en metal-musikers sentrale motivasjon i entreprenørskapsprosesser.
Inspirasjonen er mer fundamentert i musikerens kreative begjær etter å realisere seg selv. I denne prosessen blir musikerne stadig «kastet ut» i nye situasjoner bestående av nettverk, talentutvikling, øving, spillejobber, pr, studioaktivitet og så videre.
- Metalmusikere som blir entreprenørielle, er annerledes entreprenører enn for eksempel teknologiutviklere eller etablerere av tjenester slik som tannleger, rørleggere, restauranter og liknende, hevder Sørfjorddal Hauge.
Entreprenørskap er en evigvarende prosess. Å bli entreprenøriell er en tilstand, ikke noe du blir, understreker hun.
Business og musikk
I musikkindustrien er musikeres livsverk og livsprosjekter en altoppslukende interesse og visjon som konstituerer plattformen for å bli entreprenør. For musikerne er livsprosjektet deres kunstneriske univers satt sammen av deres talent, kreativitet og begjær til å skape nye sanger, album, liveshow, festivaler, lydstudioer, plateselskaper, høyttalere og så videre.
Livsprosjektet handler ikke bare om å skape en jobb, men også om å realisere musikerens liv. Å bli entreprenør er dermed en strategi og aktivitet hvor de kommersialiserer elementer i livsprosjektet.
- Prosessen utvikles gjennom de valgene de gjør for å realisere en vei inn i en tenkt fremtid hvor musikk er å gjøre forretning, og forretning er å skape musikk, sier hun.
Ifølge Elisabet Sørfjorddal Hauge bryr ikke kreative, talentfulle metal-musikere seg så mye om økonomiske modeller. Får de en god idé, så gjør de det. De utvikler og beskytter ideen og de finner frem til folk som har noe å tilføre dem på veien mot å sette ideen ut i praksis.
- Innovasjon Norge er ikke spesielt godt utrustet for å håndtere denne typen entreprenørskap, sier hun, og mener studien er relavnt for utforming av tiltak og politikk for å støtte entreprenørskap i opplevelsesindustrien og kulturnæringene.
Kredibilitet teller
Ifølge Sørfjorddal Hauge viser avhandlingen at det å bli entreprenør også er et resultat av en sosial prosess. Musikken som skapes og presenteres må være troverdig.
– Uten et publikums hengivelse og tro på musikeren og skaperen av musikken, vil en entreprenørskapsprosess sannsynligvis ikke bli startet eller opprettholdt, mener hun.
Det å lykkes både som musiker og entreprenør krever kredibilitet – eller kred som musikerne kaller det.
- Jo mer kredibilitet en musiker har, jo flere entreprenørielle muligheter oppstår, blir tilgjengelige og mulige å realisere videre.
Mulighetene kan realisere seg i for eksempel lydstudioer, plateselskaper, album, turneer, street teams, høyttalere og liknende. Dette blir da fortavtrykk på entreprenørskapsprosessen som musikere etterlater seg .
Referanse:
Elisabet Sørfjorddal Hauge disputerte 7. november 2011 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen ”How do metal musicians become entrepreneurial?”.
Foto (av Knut Magne Valle): Krzysztof Raś. Creative Commons-lisens.
Formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 8. november 2011.Minifakta:
- Elisabet Sørfjorddal Hauge har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Prosjektet er finansiert av Sørlandets Kompetansefond. Hauge er i dag forsker ved Agderforskning.
- Førsteopponent er professor Robin Holt ved University of Liverpool Management School. Andreopponent er professor Chris Steyaert ved University of St. Gallen. Professor Tore Bakken ved Handelshøyskolen BI leder bedømmelseskomiteen.
- Professor Tor Hernes ved Copenhagen Business School/Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder. Dr. Art Kirsti M. Hjemdahl ved Agderforskning har vært bi-veileder.
Si din mening:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
Tekst: Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI (E-post: )
