BI FORSKNING: Positive og negative fremstillinger
Førsteamanuensis Bård Kuvaas ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI har fått antatt artikkelen “Impact of mood, framing, and need for cognition on decision makers' recall and confidence” i Journal of Behavioral Decision Making, som er et anerkjent tidskrift innenfor psykologisk beslutningsforskning.
I sin artikkel ser Bård Kuvaas på hvordan humør (godt/dårlig humør), ”framing” (positiv/negativ fremstilling av et fenomen: Noen ser et halvfullt glass, mens andre ville betegne det samme glasset som halvtomt) og behovet for å gå i dybden påvirker måten vi fatter beslutninger på. Kuvaas har tatt for seg en gruppe på 125 siviløkonomstudenter ved Handelshøyskolen BI, som skal fatte investeringsbeslutninger, og får seg forelagt et business-case.
De utsettes for ulike type stimuli for å påvirke deltagernes humør og det manipuleres også med hvordan business-scenariene fremlegges (positiv/negativ framing). Studentene blir senere testet på hva de har fått med seg gjennom faktaorienterte hukommelsesspørsmål. De må også svare på i hvilken grad de tror de har besvart spørsmålene riktig (som gir muligheten til å studere om man har overdreven tiltro til egne ferdigheter eller ikke).
Endelig kartlegges deltagerne i forhold til om de har behov for å gå i dybden (need for cognition) eller ikke. Studien viser at humørsvingninger isolert sett ikke betyr noe sørlig for deltagernes evne til å huske fakta, og troen på egne ferdigheter. Kombinasjoner av godt humør/positiv framing og dårlig humør/negativ framing (kongruens) gir bedre resultater på hukommelsestesten (recall), og også mindre grad av overdreven tiltro til egne prestasjoner (overconfidence) enn deltagerne med kombinasjonene godt humør/negativ framing og særlig humør/positiv framing (inkongruens).
Men forskjellene oppstår kun hos de som føler noe særlig behov for å gå i dybden. De som føler behov for å gå i dybden, påvirkes i mindre grad av av svingninger i humør og ulike måter å fremstille en sak på. Bård Kuvaas har skrevet artikkelen sammen med Geir Kaufmann.
Sammendrag: This study examined the impact of mood, information framing, and need for cognition on participants´ amount of recall and level of confidence in a simulated business-decision-making setting. No main effect was obtained for either positive or negative mood.
However, in support of the congruity-incongruity hypothesis, participants who received mood-congruent framing information (positive mood/positive framing and negative mood/negative framing) showed significantly better recall and were significantly less overconfident than those who received mood-incongruent framing information (positive mood/negative framing and negative mood/positive framing). Yet, congruity-incongruity effects were moderated by decision makers’ need for cognition and were obtained only among participants’ with a lower cognitive processing requirement. Kontakt Bård Kuvaas: 
.
