Studieförbundet Näringsliv och Samhälle (SNS) utgir hvert år en konjunkturrapport som tar for seg sentrale utfordringer for svensk økonomi. Årets rapport ”Finanser för framtida velferd” ble nylig offentliggjort for fremtredende representanter fra regjering, sentralbank og svensk næringsliv.
Professor Erling Steigum fra Instititt for samfunnsøkomi ved Handelshøyskolen BI har vært engasjert som medlem av SNS Konjunkturråd 2004, og har sammen med tre sentrale svenske samfunnsøkonomer utarbeidet konjunkturrådets rapport for 2004.
- Sverige står foran en lignende befolkningsutvikling som Norge, og øvrige land i Europa. Vi får en stadig større andel eldre i befolkningen. Det slår ikke ut med en gang, men vil få effekt når de store kullene fra etterkrigstiden går over i pensjonistenes rekker, sier Erling Steigum.
Sverige har allerede gjennomført en pensjonsreform som gjør at vårt naboland har bedre kontroll over pensjonsutfordringen enn vi har i Norge.
– I Sverige har man et pensjonssystem som er mer egnet til å møte pensjonsutfordringen enn det norske pensjonssystemet, fremholder Steigum.
I Norge innebærer pensjonssystemet atskillig større forpliktelser i forhold til pensjonsutbetalinger enn det som ligger til grunn i dagens svenske modell.
- Den norske pensjonskommisjonens innstilling bærer preg av å ha hentet inspirasjon fra Sverige, sier Steigum i en kommentar.
Konjunkturrådets rapport for 2004 gir følgende råd:
- Staten bør få et mer ambisiøst overskuddsmål. Total finansiell sparing i offentlig sektor bør økes til 3 prosent av BNP (opp fra dagens målsetning på 2 prosent).
- Overskuddet bør nås gjennom lavere utgifter, ikke høyere skatt. Sverige har det høyeste skattetrykket i OECD-området, og betydelig større skattetrykk enn i Norge.
- Tydeligere strategi for utvikling av statlige utgifter. Statens utgifter som andel av BNP bør reduseres de kommende årene.
- Større budsjetteringsmarginer.
- Modifisere kravene til balanse i kommunenes økonomi.
- Større transparens (åpenhet) i finanspolitikken. Lær av pengepolitikken, og vær mer åpen om utøvelsen av finanspolitikken. Det gir større muligheter for å etterprøve beslutningene.
