Mattilsynet startet opp sin virksomhet 1. januar 2004. En fersk forskningsrapport fra Handelshøyskolen BI foretar en kritisk vurdering av ulike strategier for å oppnå en tryggere matsektor.
Det nyopprettede Mattilsynet har som formål å se de ulike delene av matproduksjonskjeden i sammenheng i et såkalt ”fra jord/fjord til bord”- perspektiv. Tilsynet skal basere seg på en streng lovmessig regulering av alle forhold langs hele matproduksjonskjeden fra primærproduksjon til omsetning.
Det gjør at Norge i en internasjonal sammenheng stiller seg i fremste rekke i forhold til å ville lovregulere hele produksjonskjeden innenfor matsektoren. Alt gjøres i den beste hensikt, å sikre en helsemessig trygg mat.
Førsteamanuensis Tore Bakken ved Handelshøyskolen BI har skrevet forskningsrapporten ”Sikkerhet i risikosamfunnet?” der han tar for seg matsikkerhet i lys av etableringen av det nye Mattilsynet. Rapporten inngår i en serie på tre rapporter fra prosjektet "Risiko, tillit og matsikkerhet” som er finansiert av Senter for Samvirkeforskning ved Handelshøyskolen BI.
Rapporten viser hvordan fremveksten av lovregulerte tiltak og institusjoner har skutt fart i de senere årene som følge av matskandalene ikke bare i Europa, men også i den øvrige verden. Behovet for sikkerhet har økt, og samtidig har troen på at strengere sikkerhetstiltak kan føre til tryggere mat økt.
I rapporten skriver Bakken at det er god grunn til å dempe vår optimisme noe i forhold til ulike tiltak vi iverksetter i retning av mer sikkerhet.
Rapporten tar også opp de mer kritiske innvendingene som har vært reist mot for sterke reguleringsregimer. I USA har det per i dag ikke lyktes myndighetene å etablere et overordnet mattilsyn, nettopp på grunn av innvendinger basert på en redsel for økt byråkrati og kontroll. I denne forstand kan man si at de strategiske mulighetene for å oppnå økt sikkerhet ikke er ubegrensete. Det vil alltid være en balansegang mellom sikkerhetstiltak på den ene siden og frihet i betydningen fri utfoldelse i form av risikobetont adferd på den annen side. Dette spenningsforholdet tas opp som et viktig tema i rapporten.
Samtidig viser rapporten til hvilke konkrete strategiske tiltak som står til vår disposisjon når det gjelder å få en mer trygg matvaresektor. To strategier drøftes. Den ene baserer seg på at vi som samfunnsmedlemmer bør bli mer etisk bevisste når det gjelder å vurdere konsekvensene av våre handlinger (genmodifisering er et aktuelt stikkord). En mer bevisst etisk orientering i forhold til omgivelser og miljø skal på sikt kunne overbevise politikerne om betydningen av sterkere rettslige reguleringer på et overordnet samfunnsmessig plan.
Den andre strategien som tas opp til vurdering, er hvordan organisasjoner gjennom sin beslutningstaking kan finne effektive strategier for å ”absorbere usikkerhet”. Rapporten drøfter denne strategien som en mulig utvei for å kunne håndtere sikkerhetsproblematikken på en mer adekvat måte enn den etiske tilnærmingen, slik at tiltakene ikke blir en trussel mot grunnleggende verdier om frihet til å eksperimentere gjennom prøving og feiling.
