I løpet av 2004 har Handelshøyskolen BI gått fra en til tre kvinnelige professorer. Intet mindre enn en tredobling! Men kvinneandelen i professorstanden på BI utgjør likevel ikke mer enn beskjedne seks prosent.
Møt en av BIs nye professorer: Anne Welle-Strand er professor i utdanningsledelse, og leder av Centre for Education Management Research (CEM) ved Handelshøyskolen BI. Fredag 12. november 2004 holdt hun sin tiltredelsesforelesning, der hun tok for seg etableringen av forskningssenteret hun leder, som en historie om akademisk entreprenørskap.
Senter for utdanningsledelse (CEM) har under ledelse av Anne Welle-Strand startet opp et titall internasjonalt orienterte forskningsprosjekter, med en totalt ekstern finansiering på nærmere 20 mill. kroner. Denne uken avslutter hun et fireårig forskningsprosjekt i Boznia-Herzegovina med et forskerseminar i Sarajevo.
Nylig hadde hun avspark på et nytt fireårig forskningsprosjekt, HEAD (School manager training for accountable quality education), som tar mål av seg å sammenligne kvaliteten på norsk skolelederutdannelse med beste praksis i Finland, Frankrike, Storbritannia og USA. Norges forskningsråd har bevilget til sammen 8,7 mill. kroner over fire år til HEAD-prosjektet.
Rollemodell
Anne Welle-Strand er ikke spesielt opptatt av hun er en av bare tre kvinnelige professorer ved BI.
- For BI er det viktig å få inn professorer som er villige til å ta i et tak, enten de er kvinner eller menn. Vi må ha professorer som gjør en innsats for å få inn nye rekrutter, og som bidrar aktivt til å utvikle sitt fagfelt. Vi trenger professorer som kan formidle sin forskning, og som lykkes med å hente inn forskningsprosjekter, sier Welle-Strand.
Hun innser likevel at det er et poeng for Handelshøyskolen BI å lykkes med å få frem flere kvinnelige professorer, men avviser tanken om å ta i bruk kvotering.
- Enten du vil eller ei, så er det vel de som vil skjele til deg som en rollemodell…Hva vil du si til dem?
- Det går an! Hardt arbeid og målrettet arbeid er det som skal til for å nå frem. Du får ikke noe gratis, fastslår Welle-Strand, som er tilbøyelig til å tro at hun også har hatt en liten fordel som kvinne.
- Det er færre kvinner enn menn som har vært villige til å ta støyten. Det har kanskje gjort det enklere for oss som gjør det. Vi blir mer synlige.
- Du får ikke noe gratis, sier du. Hva har det kostet for deg personlig?
- Det har absolutt vært nødvendig å prioritere og å “velge bort” mye av det en har lyst på som fritid og mer sosialt liv. Men jeg unner meg én luksus, å gå på ski så ofte jeg kan, helst fra november til mai! Og mine tre barn, to store og en liten, har vokst opp med lite “service” – og med mer eller mindre frivillighet til å være med mor på jobb rundt i verden.
I Afrikas jungel
Lenge var Anne Welle-Strand lærer på ungdomsskolen, og jobbet som spesialpedagog. En dag falt en av elevene hennes ned fra hesten, og det gjorde det ikke lettere for eleven å tilegne seg læring. Den engasjerte lærer ville gjøre alt som var i hennes makt for å stimulere eleven, også å ta i bruk dataverktøy.
Det fikk hun ikke lov til, fordi hun ikke var realist. Det gjorde Welle-Strand forbannet, mildt sagt. Hun tilegnet seg nødvendig datakunnskap, og fikk etter hvert ansvar for å kurse Oslo-skolens lærere i bruk av dataverktøy i skolen. Det åpnet også øynene for en ny verden.
Anne Welle-Strand orienterte seg etter hvert mot en akademisk karriere, og plukket målbevisst med seg både hovedfag og doktorgrad. I arbeidet med doktorgraden dro hun av gårde til Zimbabwe, og studerte utviklingen av utdannelsessystemet. Før det hadde hun truffet sin professormann Arild Tjeldvoll i jungelen i Afrika!
- Min mann er den morsomste og krasseste diskusjonspartner jeg har, og den viktigste faglige samarbeidspartner, konstaterer hun, og avslører at en lørdagskos lett kan skli over i akademisk arbeid dersom spenstige ideer virvles opp i stua.
Veien til BI
En dag, mens hun var tilknyttet Universitetet i Oslo, søkte hun på en fagstilling i prosjektledelse ved Handelshøyskolen BI. Selv om tanken på BI egentlig var rimelig fjern for Welle-Strand.
Men som Fulbright scholar ved Stanford University i USA konstaterte hun at nestoren James March nettopp hadde ”education” som sitt fagfelt, og at Business School og School of Education ved Stanford hadde et nært samarbeide. Så kanskje var det likevel ikke så dumt å tenke seg en rolle på en handelshøyskole. Det var bare det at Anne Welle-Strand hadde en ganske annerledes oppfatning av hva prosjektledelse var for noe enn det BI hadde.
Bedømningskomiteen kom til, slik Anne Welle-Strand husker det, at hun ikke kunne noe som helst om det BI var ute etter. Derimot kunne hun mye annet som BI trenger, og komiteen anbefalte rektoratet å vurdere å ansette henne.
Slik gikk det til at Anne Welle-Strand meldte overgang til Handelshøyskolen BI på tampen av 1998. Her har hun utmerket seg for sin evne til prosjektledelse i praksis, gjennom å tiltrekke seg og gjennomføre store internasjonale prosjekter innenfor utdanningsledelse.
Anne Welle-Strand har en grunnfestet tro på at det lar seg gjøre å måle effekten, både av bistandsarbeid og utdanning. Evaluering er et av hennes mantraer.
Vil studere Kina
Anne Welle-Strand var i Kina før Mao døde, og har igjen vært ute i felten. Hun har tilbrakt et år i akademisk sabbat ved Xiamen university i Kina, rett innenfor Taiwan, et opphold som gjør et uhyre sterkt inntrykk på henne. Hun kom hjem til BI sommeren 2004. Og det er (selvfølgelig) utviklingen av utdanningssystemet, spesielt høyere udanning i Kina som opptar henne, og da i et internasjonalt perspektiv.
- Kina føler seg ikke konkurranseutsatt, og har en annen oppfatning av hva internasjonalisering er enn vi har. Jeg tror vi har mye å lære av Kina. Jeg sitter igjen med et klart inntrykk av at vi trenger Kina mye mer enn de trenger oss, sier Anne Welle-Strand, som kan tenke seg å starte opp forskningsprosjekter som både ser på kapasitetsoppbygging i høyere utdanning og også opplæring av skoleledere i Kina.
