Reality-pedagogikk på BI

Professor Paul Moxnes ved Handelshøyskolen BI har utviklet et managementprogram i samspill og ledelse, som er organisasjonspsykologi for ledere.

Professor Paul Moxnes ved Handelshøyskolen BI har utviklet et managementprogram i samspill og ledelse, som er organisasjonspsykologi for ledere. Han har nå skrevet en fagartikkel der han beskriver de pedagogiske prinsippene som ligger til grunn for programmet.

Professor Paul Moxnes ved Institutt for Organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI har fått antatt artikkelen “Teaching Managers Psychology by a Narrative-Guided Experiential Methods: A Personal Experience with Programme Development” i fagtidsskriftet Education Review of Business Communication.
Artikkelen beskriver fremveksten av Managementprogrammet i Samspill og ledelse - anvendt organisasjonspsykologi og de pedagogisk-psykologiske prinsippene som programmet er tuftet på. Da BI i 1992 skulle starte sine Master of Managementprogram, ble studiekurset i Samspill og ledelse ikke innlemmet i porteføljen. BI mente på den tid at et rent psykologiprogram ikke var noe for norske ledere. Etter hvert ble likevel BI-ledelsen overbevist om at anvendt psykologi kunne være nyttig lærdom også for norske ledere.

Moxnes og hans hjelpelærere tok utgangspunkt i pedagogiske prinsipper fra boken Læring og ressursutvikling i arbeidsmiljøet (Moxnes, 1981/2000), og bygget fem moduler på konseptet om reality-pedagogikk – dvs. ingen simuleringer, case-studies eller rollespill, kun erfaringslæring med tilhørende forelesninger. Det viste seg å bli svært godt mottatt i ledermarkedet.

Programmet i Samspill og ledelseskårer høyt blant studentene.
- Jeg tror gruppepsykologiens suksess på lederutdanningsmarkedet også skyldes at team-psykologi, samspillskunnskap og relasjonstrening i de siste årene har fått ord på seg for å være en verdifull ressurs for arbeidslivets ledere og medarbeidere. Jeg tror vi har truffet en narrativ streng hos studentene som er forankret i enkle og universelle mellommenneskelige forestillinger, så enkle at de kan beskrives ved hjelp av aforismene i våre folkeeventyr og mytologier. Disse forestillingene er i utstrakt grad uutalt og ubevisst til stede i gruppen, men de gjør seg likevel sterkt gjeldende på utviklingen av gruppens psykologiske prosesser og strukturer. Programmets sekvens av øvelser og temaer er langt på vei bygget opp lik dramaturgien i det klassiske helteeventyret. Det særskilte ved eventyret er at det kan vekke til livet visse grunnleggende følelser – Spenning, Overraskelse og Nysgjerrighet. Dette er etter min mening hva som skjer på programmet, forklarer professor Paul Moxnes.
Programmet begynner med tilhørighet, lek og struktur og blir deretter gradvis mer alvorspreget og får mer rom for ustruktur. Når studentene får et fundament av trygghet, våger de mer av den angst de må utsette seg for når de skal lære å utvikle seg personlig.
- Vi gjør angst til et nøkkelbegrep helt fra starten av. Lederne lærer om driftsangst og systemangst, om positiv angst, kald angst og varm angst. De lærer at prestasjonsangst er energi som kan være noe positivt. De lærer at angst også er en systemvariabel, ikke bare en personlig svakhet eller et negativt personlighetstrekk. De lærer at angsten svinger i takt med gruppens innhold og struktur – og at den som er mest engstelig i én struktur, kan bli den tryggeste i en annen, og vice versa, fremholder Moxnes.
Forfatter Moxnes legger ikke skjul på at det var vanskelig å selge angstbegrepet til norske ledere de første årene. - Ordet angst ble umiddelbart forbundet med noe patologisk. De første årene på programmet protesterte studentene mot at jeg brukte ordet angst – kall det heller noe annet, sa de, kall det spenning, nervøsitet etc. Det gjør de ikke lenger. Våre forelesninger om angst er blant de mest verdsatte og best evaluerte, og det er ikke uvanlig at studentene velger nettopp angst som tema for sine prosjektoppgaver. På et bedriftsinternt kurs valgte halvparten av banklederne å skrive prosjektoppgaver om angsten i banken sin. Angst er først og fremst noe normalt, ikke noe syk, hevder Moxnes.

Arikkelen publiseres i Education Review of Business Communication, vol. 1, nr. 2, 2004.

Summary: The paper presents the management-training program Interaction and Leadership – Applied Organizational Psychology that I have developed with my colleagues at the Norwegian School of Management over the past twelve years. I describe how the development of the program evolved, with an emphasis on course content and educational processes. A central theme in this structured, experiential learning program is the use of archetypal narratives as teacher and guide. A key element of the educational value of this program – and its success – is a structure that makes the individual learning process isomorphic with the main stages of a typical heroic fairy tale. These stages include an entrance test, a main test, and a glorifying or confirming test. This process engenders many of the elementary feelings that folk tales produce, including excitement, surprise and curiosity. The academic goal of the program is to merge research-based theories in psychology with the on-the-job knowledge and life experience of the course participants. The paper concludes by formulating some didactic principles for the development of experiential managerial learning.

 

Del denne siden: