Tekst: Professor dr. juris Ole Gjems-Onstad, Handelshøyskolen BI
Tydeligvis har det ikke vært mulig å samle Regjeringen Bondevik II bak en omfattende skattereform i denne stortingsperioden. Reformen fases inn over flere år. Man har ikke råd til å ta de nødvendige grep i ett tak:
”Regjeringen legger opp til å fase inn reformen over budsjettårene 2005, 2006 og 2007. Kravet til ansvarlighet i budsjettpolitikken gjør at en reform som er balansert, og skal komme brede grupper til gode, må innføres over noe tid.” (St meld nr 29 2003-2004 pkt 14.2)
Det er virkelig blitt en skattereform med seigpine.
Foss spiller ”svarteper”
Allerede fra 1. januar 2004 skal fritaksmodellen tre i kraft for aksjeutbytter mottatt av aksjeselskaper. Aksjeutbytte et selskap mottar fra et annet selskap, blir skattefritt. Dette har størst betydning for utbytte et norsk aksjeselskap mottar fra et utenlandsk aksjeselskap. Her har man ikke kunnet benytte den tidligere godtgjørelsesmetoden.
Hittil har de som andre aksjonærer, fått faktisk skattefrihet gjennom godtgjørelsesmetoden. Nå blir det direkte formell skattefrihet.
Fra og med 26. mars 2004 kom julekvelden – eller marerittet – på kjerringa. Fra denne dato trer fritaksmetoden i kraft for aksjetap og aksjegevinster på aksjer eiet av norske selskaper. De som hadde ventet med urealiserte aksjetap, fikk svarteper – sammen med de selskaper som i tiden før 26. mars realiserte store aksjegevinster. Det var som kjent en del – med betydelige gevinster.
For så vidt er det imponerende at en så viktig endring tilsynelatende ble holdt hemmelig. Ingen vet selvfølgelig om noen har fått en telefon med et aldri så lite tips. Men offentligheten hadde ingen anelse om denne dramatiske forandringen som ble bekjentgjort på pressekonferansen til finansminister Per-Kristian Foss fredag 26. mars 2004.
I 2005 skal toppskattesatsene reduseres. Men, trolig fordi Regjeringen Bondevik II her er som sprikende staur, vet ingen hvor meget. Den ekstra arbeidsgiveravgiften på 12,5 % ved lønn over 16 G skal fjernes. Det sies intet om når. Fordelsbeskatningen på bolig skal vekk. Det står ikke om det også gjelder fritidsbolig, eller når det skal skje.
Uforpliktende om formuesskatt
Høyre har i flere år sagt de skal gjøre noe med formuesskatten. Per-Kristian Foss må hundrevis av ganger ha fortalt hvor ille den er. I 2005 har Høyre i fire år vært det største parti i en regjering. Hva vil de ha gjort med formuesskatten: Svaret er ingenting. I Sem-erklæringen fikk Høyre inn at ”norsk eierskap må styrkes bl.a. gjennom nedtrapping av formuesskatten”.
For formuesskatten er Skattereformen bare mer ord. Det er ikke en gang en ny Sem-erklæring. Det var en erklæring fra en regjering som skulle sitte i fire år. Nå er Sem-erklæringen nærmest degradert til et valgløfte foran stortingsvalget i 2005: ”Formuesskatten halveres i løpet av 2006 og 2007, og trappes deretter ned med sikte på avvikling.”
Dette er bare ord. Ingen bindinger, ingen forpliktelser. Alle vet at det i hvert fall ikke er Regjeringen Bondevik II som fortsetter neste stortingsvalg.
Kafeteria-reform?
Tilsvarende gjelder de høye marginalskattene på lønn. Høyre var svake da de gikk inn i regjering uten å sette som absolutt vilkår at man ryddet plass for en skattereform ved først å hive ut det ekstra trinnet på toppskatten, og den ekstra arbeidsgiveravgiften på høye lønninger. Nå sies det ikke ett forpliktende ord om marginalskatter. De skal ned, javel. Og det ekstra trinn på toppskatten skal bort. Men alle konkrete satser og terskler er utsatt til statsbudsjettet for 2005, og senere statsbudsjetter. En evt Ap og SV-regjering vil ikke ha som sitt første mål å fjerne denne type kakseskatter.
Det er altså mye usikkerhet rundt disse foreslåtte lettelsene. Stortingsvalget 2005 kan snu rundt på skattereformen. En Ap/SV-regjering kan se på St meld nr 29 2003-2004 som en kafeteria. Man tar de rettene man liker (skatteskjerpelsene) og lar de andre ligge (skattelettelsene). Skattelettelsene er også så beskjedne at de raskt kan reverseres.
Uten hensyn til utfallet av valget i 2005, er det avklart at det nå blir utbytteskatt. Den innføres fra 2006. Det siste året med skattefritt utbytte for vanlige aksjonærer blir 2005. Tømmingen av egenkapitalen i norske aksjeselskaper vil fortsette også i 2004 og 2005. Høyre går, overraskende nok, inn på den kompliserte aksjonærmodellen som Skauge-utvalget foreslo. Den fikk godt mye kritikk, ikke minst fra Skattedirektoratet.
Skatteskjerpelser
Aksjonærmodellens regler om skjermingsfradrag er innviklet – selv på skissenivå. Det kan dreie seg om svært små beløp i spart skatt. En del næringsdrivende bruke mer penger på at revisor skal regne ut skjermingsrente med svært lave prosentsatser – enn de sparer i skatt. Mindre investorer og næringsdrivende burde ”skjermes” ved å legge inn en valgadgang. En investor kunne ved utbyttebeløp og aksjegevinster på under f eks kr 100 000 i løpet av et år, velge en litt lavere skattesats, f eks 20 %, i stedet for skjermingslabyrinten. Det skal ikke være risikotillegg på renten, tungvinte regler om fremførbart skjermingsfradrag for hver eneste aksje osv. Og utbytteskattesatsen er så høy den kunne være: 28 %.
Skjermingsmodellen er den nye metode for ligning av deltagerlignede selskaper og enmannsforetak. Den skal, på samme måte som utbytteskatten, tre i kraft i 2006. Skatten for passive investorer i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper skjerpes, til dels vesentlig. Enkelt sagt skal alle deltagere ilegges trygdeavgift og toppskatt på sin del av overskuddet etter fradrag for en skjermingsrente. Skattereformen kan representere en stopp for passive investorers investeringer gjennom KS. Alle KS-entreprenører må nøye kontrollregne nye prosjekter. I 2005 må investorene regne på de mer konkrete regler som da legges frem, og eventuelt omdanne eksisterende KS til aksjeselskaper. Det kan man gjøre skattefritt. I eiendoms-KS vil man risikere at det påløper dokumentavgiftsfritt. Denne kan nok unngås ved bruk av generalfullmakt til det nye AS fra styret i det oppløste KS, og utferdigelse av ikke-tinglyst skjøte. I større forhold kan dette likevel være vanskelig.
Aksjonærmodellen og skjermingsmodellen representerer skatteskjerpelser. Skjermingsmodellen kan få stor betydning for valg av selskapsform. Ved inntekter under 6 G – ca kr 350 000, kan det fortsatt være gunstig å benytte enmannsforetak eller deltagerlignet selskap (ANS, KS, DA, Indre selskap). For inntekter ut over det kan det bli kostbart ikke å gå inn i AS.
Ved lavere inntekter nyter man godt av en skattesats på ca 38 % og får opptjent trygderettigheter hvis man er i ANS mv. I et AS får man først skatten i selskapet – 28 % - og deretter nye 28 % på utbytte redusert med skjermingsfradrag. Dette gir maksimalt 48,16 % skatt på selskapsoverskudd som tas ut som utbytte. I et AS har man intet terskelbeløp som tilsvarer innslagspunktet for toppskatten på kr 354 300 (for 2004).
Eldorado for aksjeinvestorer
Derimot frembyr den foreslåtte skattereform et Eldorado for aksjeinvestorer. Fritaksmetoden betyr enkelt at alle aksjegevinster i et AS blir skattefrie. Skatteplanleggerens grunnregler blir enkel: Kjøp alle aksjer gjennom et personlig eiet AS, og alle andre eiendeler som fast eiendom, gjennom egne datterselskaper.
Aksjer kan realiseres skattefritt. Så lenge man ikke bruker gevinstene til forbruk, innføres skipsfarts- eller nullbeskatning for alle. Vil man realisere, kan man emmigrere f eks til Belgia og realisere aksjeselskapet skattefritt etter at man i mange år skattefritt har spart opp sin pensjon gjennom i AS’et.
Imidlertid må det anses usikkert hvor konsekvent fritaksmetoden vil bli innført. Mange land med tilsvarende regler skiller mellom porteføljeinvesteringer (skattepliktig) og direkte investeringer (skattefritt). Grensen kan f eks settes ved 10 % eierskap. Det blir nødvendig med nye regler om skattlegging av utenlandske selskaper eiet av nordmenn (NOKUS-reglene strammes inn). Fritaksmetoden skal gjelde også gevinster ved realisasjon av aksjer i utenlandske selskaper. Det kan friste til å overføre penger dit med fradragsrett, for så å hente gevinsten hjem skattefritt.
I tillegg kan det bli nødvendig med bestemmelser som hindrer at innmat-salg kan skje ved å selge aksjer i datterselskaper. Man kan få en renessanse for de tidligere såkalte betydelig aksjesalg-regler.
Fritaksmetoden strammes nok inn, enten før nye lovregler vedtas, eller etter hvert. Men de understreker at aksjeselskapsformen, med holdingselskap og underliggende datterselskaper, kan bli den klart foretrukne selskapsform etter skattereformens ikrafttredelse.
