Forsker Haakon Solheim forsvarte fredag 20. februar 2004 sitt doktorgradsarbeide ”Essays on volatility in the foreign exchange market”; Essays om volatilitet i valutamarkedet.
Han anvender helt nye data til å studere hvordan ulike aktører opptrer i valutamarkedet, og finner at valutakursen drives når de finansielle aktørene endrer sine posisjoner.
Dermed kan han presentere helt ny innsikt i sentrale problemstillinger knyttet til spekulative angrep på valutaer og svingninger i valutakursen (valutakursvolatilitet).
Det finnes ingen børs for handel av valuta i motsetning til for eksempel aksjemarkedet. Valutahandelen foregår direkte mellom kunde og bank. Hvor mye det handles for i hver transaksjon er en hemmelighet mellom de involverte parter. Derfor har vi tradisjonelt visst lite om hvordan atferden til de forskjellige aktørene påvirker valutakursen.
I sin doktorgradsavhandling bruker Solheim helt nye data på handelsvolum hentet fra det svenske og norske valutamarkedet. Disse dataene gjør det mulig å observere hvordan forskjellige typer aktører posisjonerer seg i valutamarkedet, og bidrar til å kaste nytt lys over sentrale problemstillinger knyttet til bevegelser i valutamarkedet.
Solheim har i sin avhandling blant annet studert tre spekulative angrep mot norske kroner gjennom 1990-årene. Han finner klare tegn på at det er utlendingene som er mest aktive under de spekulative angrepene. På den annen side synes bevegelsene til innenlandske aktører å gi den beste prognose (”forecast”) på spekulative angrep. Dette indikerer at informasjonsfordeler neppe forklarer de posisjoner utlendinger her tar.
Gjennom tre separate essays drøfter avhandlingen de roller som spilles av de fire sentrale aktørene i valutamarkedet: Finansielle investorer, ikke-finansielle investorer, valutabanker (market makers) og sentralbanken. Utgangspunktet er data fra det svenske valutamarkedet.
Solheim finner at kundenes valg av valutabank er sterkt influert av bevegelsene (volatiliteten) i markedet. I perioder med særlig høy volatilitet søker kundene mot større valutabanker. For handel i svenske kroner mot euro (SEK/EUR) kan det se ut som om svenske banker har en informasjonsfordel. Ved høy volatilitet øker volumet handlet av svenske valutabanker mer enn volumet handlet av utenlandske valutabanker.
Finansielle investorer og ikke-finansielle investorer spiller forskjellige roller i valutamarkedet. Solheim dokumenterer i sin avhandling at finansielle investorer er "prisdrivere" i markedet. Ikke-finansielle investorer er "liquidity providers", dvs. at de handler på de nye prisene. Dette er vesentlig for å forstå markedets dynamikk. Det er skift i finansielle investorers etterspørsel etter valuta som synes å drive valutakursen.
Den teoretiske forklaringen på hvorfor aktørers handel skal påvirke valutakursen, er at investorer krever kompensasjon for å endre sine porteføljer. Uventede kjøp av valuta (etterspørselssjokk) skal gi høyere pris på denne valutaen, enten det er sentralbanken som intervenerer eller det skjer uventede endringer hos private aktører. Den kvantitative effekten av sentralbankens intervensjon er imidlertid betydelig sterkere enn tilsvarende etterspørselssjokk fra private aktører. Dette kan være et tegn på at sentralbankintervensjoner sender signaler til markedet som gir en overproporsjonal effekt på valutakursen. Det viser også at intervensjon faktisk flytter valutakursen i den retning sentralbanken ønsker. Men intervensjoner er ikke noen løsning i seg selv. Intervensjoner vil endre nivået på valutakursen. De påvirker imidlertid ikke nødvendigvis trenden i kursen - en valutaintervensjon er ikke alene nok til endre tilbud og etterspørsel i markedet.
Haakon Solheim er siviløkonom med HAE fra Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH). Han arbeider i dag som forsker i Gruppe for makroøkonomi, Statistisk sentralbyrå. Doktorgraden er gjennomført ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, og faller innenfor programmet i "Financial Economics". Arbeidet er finansiert av Stiftelsen for pengepolitisk og finansiell forskning.
