Demokratifinansieringsutvalgets leder Rune Sørensen leverte mandag 29. november demokratifinansieringsutvalgets innstilling til moderniseringsminister Morten Andreas Meyer.
Utvalget foreslår at innsynet i partienes inntekter utvides, at private fortsatt skal ha adgang til å bidra finansielt til partiene og at den offentlige tilskuddsordning for partiene forenkles og gjøres mer rettferdig. Reglene foreslås samlet i en ny lov – partiloven. I tillegg til dette har utvalget utredet ulike reguleringsregimer for politisk fjernsynsreklame.
For å sikre tilliten til de politiske partiene, går utvalget blant annet inn for å utvide innsynet i partienes finanser, samt at offentlige tilskudd skal ytes etter objektive og lovfestede kriterier. Regimet som foreslås for innsyn i partienes finanser, vil bidra til å plassere Norge blant de aller mest åpne demokratier i verden.
Hele utvalget mener det er behov for å videreutvikle den offentlige partistøtten, og gjennom det sørge for at partiene ivaretar demokratiske kjerneoppgaver. For å bidra til like vilkår i konkurransen om stemmer, foreslår utvalget en omlegging av dagens statlige tilskuddsordning. Etter forslaget skal en liten andel av støtten i fremtiden ytes som et likt beløp til registrerte partier av en viss størrelse. Hoveddelen av støtten skal fortsatt ytes som stemmetilskudd, og det foreslås her at registrerte partier i fremtiden skal motta støtte fra første stemme.
For å sikre partienes autonomi i møte med sjenerøs offentlig støtte, foreslås de statlige tilskuddene også i fremtiden gitt som frie tilskudd hvor det verken spesifiseres noe formål for eller føres noen kontroll med bruken av midlene.
Utvalgets flertall foreslår at gaver til partiene gjøres fradragsberettiget i selvangivelsen på linje med gaver til humanitære organisasjoner. Dette kan stimulere til bidrag fra mange små givere, og derved gjøre partiene mindre avhengige både av statlig støtte og bidrag fra store private organisasjoner. Utvalget foreslår også at mindre bidragsytere ikke skal identifiseres i partienes innberetninger. Også dette kan bidra til å sikre partiene flere mindre bidrag.
Utvalget konstaterer at det står godt til med det interne demokratiet i de norske partiene. Vel har medlemstallet falt, men blant de gjenværende medlemmene er aktivitetsnivået høyt, og ledelsen er lydhør for signaler fra egen partiorganisasjon. Utvalget fraråder å utforme partistøtten som et tilskudd per partimedlem med sikte på økt rekruttering av medlemmer til partiene. Slike stimulanser leder erfaringsmessig til omgåelser og misbruk, og bidrar derved til å bryte ned tillit.
Utvalget har utredet mulige regimer for omfangsregulering av politisk fjernsynsreklame, dersom dagens forbud oppheves. Utvalget har sett spesielt på fire regimer:
- Et regime der alle som ønsker det tillates å reklamere for politiske budskap i en periode før valg.
- Et regime der bare politiske partier og lister tillates å reklamere for politiske budskap i en periode før valg.
- Et regime som det foregående supplert med en kvantumsbegrensning.
- Et regime der politiske partier tilbys gratis, uredigert, sendetid i en periode før valg.
Utvalget har betydelige motforestillinger mot en ordning der myndighetene stiller gratis sendetid til rådighet for partienes reklameinnslag.
