Forsker Johannes A. Skjeltorp forsvarte onsdag 1. september 2004 sin doktorgradsavhandling ”Trading in Equity Markets: A study of Individual, Institutional and Corporate Trading Decisions” ved Handelshøyskolen BI.
Skjeltorp analyserer blant annet norske selskapers bruk av tilbakekjøp av egne aksjer, hvordan markedet reagerer på informasjonen i tilbakekjøpene og om eierstruktur og corporate governance kan forklare hvorfor selskaper velger å kjøpe tilbake egne aksjer.
Fra og med 1999 fikk norske selskaper muligheten til å kjøpe tilbake sine egne aksjer. Det er mange grunner til at selskaper ønsker å kjøpe tilbake sine egne aksjer. Selskapet kan for eksempel sitte på et midlertidig kontantoverskudd med få investeringsmuligheter. Da kan selskapet kjøpe tilbake egne aksjer for å redusere kontantbeholdningen uten å øke utbyttet. Selskapene kan også kjøpe tilbake egne aksjer for å foreta skattemessige tilpasninger, endre sin kapitalstruktur, eller også forsvare seg mot fiendtlige oppkjøp.
En annen motivasjon kan være at ledelsen i selskapet mener selskapets aksjer er underpriset. Dersom dette er tilfellet, vil et tilbakekjøp indirekte formidle/signalisere informasjon til markedet som ennå ikke ennå er fanget opp i prisen. Flere studier fra bl.a.. USA, hvor tilbakekjøp har vært tillatt i mange tiår, viser at selskaper som annonserer at de har planer om å kjøpe tilbake egne aksjer, opplever en risikojustert avkastning på 2-3 % rundt annonseringsdagen.
Skjeltorp finner at det norske markedet reagerer på tilsvarende måte, med en gjennomsnittlig annonseringseffekt på 2,5 %.
Et ubesvart spørsmål i forbindelse med tilbakekjøp er om disse selskapene gjør det bedre enn resten av markedet (risikojustert) i de påfølgende årene. Skjeltorp ser nærmere på dette ved å dele selskapene opp i de som annonserer en tilbakekjøpsplan og faktisk kjøper tilbake aksjer, og de som annonserer en plan, men ikke kjøper tilbake.
Studien viser at det faktisk er de selskapene som ikke gjennomfører noen handler som gjør det bedre enn markedet. De selskapene som faktisk gjennomfører tilbakekjøp gjør det derimot som forventet.
I tillegg til å endre kapitalstrukturen, endrer også et tilbakekjøp eierstrukturen i selskapet. Skjeltorp ser nærmere på hvordan eierstrukturen ser ut og endrer seg over tid i selskaper som kjøper tilbake i forhold til selskaper som ikke kjøper tilbake.
Skjeltorps studie av norske selskapers tilbakekjøp av aksjer inngår i en avhandling som består av til sammen fire essays. Han studerer også fordelene knyttet til å handle store volumer utenfor børs i USA for en stor institusjonell aktør. I tillegg ser han på markedets mikrostruktur i det norske markedet og i hvilken grad limit order boken, som inneholder alle ueksekverte kjøps- og salgsordre, er viktig for å forklare handlevolum og volatilitet på kryss av selskaper og over tid.
Johannes Skjeltorp er Master of Science i finansiell økonomi fra Handelshøyskolen BI, og har siden 1998 vært ansatt i bank og finansgruppen i forskningsavdelingen i Norges Bank. Skjeltorp jobber med empirisk forskning knyttet til finansielle markeder og er rådgiver i strategispørsmål i forbindelse med forvaltningen av Petroleumsfondet. I løpet av sin doktorgrad har han også vært besøkende doktorgradsstudent i ett år ved Stern School of Business ved New York University.
Kandidaten kan kontaktes på:
Avhandlingen er tilgjengelig i biblioteket ved Handelshøyskolen BI.
