BI-professor i politisk økonomi

EUS GRUNNLOV: Nick Sitter er utnevnt til professor i politisk økonomi ved Handelshøyskolen BI. - I den grad man kan se på EU som en stat, så er det halv-ny flernasjonal reguleringsstat, hevdet Sitter i sin tiltredelsesforelesning.

Dr. Nick Sitter er professor i politisk økonomi ved Institutt for offentlige styringsformer ved Handelshøyskolen BI. Han har vært tilknyttet BI siden 2000, og underviser i Europeisk politisk økonomi og offentlige politikk.

Sitter har doktorgrad (Ph.D.) i statsvitenskap fra the London School of Economics and Political Science (1999), der han også tok mastergrad (M.Sc., 1991) og bachelorgrad (B.Sc. Econ, 1990). Han var ansatt ved Det Sentraleuropeiske Universitet i Budapest (Department of International Relations and European Studies) 1999-2000, og har tidligere undervist ved Britiske, Amerikanske og Italienske universitet, samt jobbet som politisk konsulent og journalist i London.

Professor Nick Sitter holdt mandag 23. mai sin tiltredelsesforelesning ved Handelshøyskolen BI med tittelen "Europe’s Nascent State? Market Liberalisation, Constitution Building and Democratic Accountability in the European Union" (Europas nye stat? Markedsliberalisering, grunnlov og demokrati i den Europeiske Union).

- Neste uke skal franske og nederlandske velgere stemme over EUs nye grunnlov. Det aktualiserer spørsmålet om i hvilken grad man kan tolke EU som en stat, eller i det minste en ny stat som er under utvikling, og hvor demokratisk den i så fall er, sa Nick Sitter i sin forelesning.

Sitter fremhevet tre sider ved EU som stat som sentrale:

  1. Hvis EU er en stat, er det en stat som knapt er født. For de fleste partier og velgere er nasjonal politikk viktige.
  2. EU er et flernasjonalt politisk system der man balanserer flertallsbeslutninger i parlamentet og rådet med statens interesser.
  3. For det tredje er EU et fellesmarked, der regulering er et viktigere instrument enn direkte styring eller omfordeling (dette er forøvrig også i en økende grad tilfelle i mange stater). De utfordringene EU har som demokrati ligner derfor på de man finner knyttet til styring gjennom tilsyn og styring i etnisk delte samfunn, heller enn på de man finner i den klassiske korporativtiske velferdsstaten.

- I den grad man kan se på EU som en stat, så er det halv-ny flernasjonal reguleringsstat Dette påvirker både hvordan man tenker på demokrati i EU og ulike grunner for og konsekvenser av et mulig nei neste uke, fremholder Nick Sitter.

Del denne siden: