University of Chicago er noe helt spesielt for økonomer. Hele 22 nobelprisvinnere i økonomi er assosiert med instituttet. Bortsett fra nobelprisvinner Finn E. Kydland er det få norske økonomer som har gitt stabsseminar ved University of Chicago.
Espen R. Moen er invitert til Chicago for å presentere artikkelen ”Incentives in Competitive Search Equilibrium and Unemployment Volatility”, som han har skrevet sammen med Åsa Rosen. I artikkelen argumenterer forfatterne for at agentproblemer mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kan gjøre økonomien mer volatil. Dette er av interesse fordi mange makromodeller har problemer med å forklare de betydelige svingningene som observeres i arbeidsledighet og vakansrate. Internasjonalt er volatilitet derfor et ”hot” forskningsfelt.
Artikkelen skal også presenteres ved flere andre universiteter, blant annet Northwestern University og University of Pennsylvania. Men det er noe spesielt med University of Chicago. En stor andel av de mest fremtredende og innflytelsesrike økonomene i vår tid holder til nettopp på University of Chicago. Eksempler er Milton Friedman, George Stigler, Robert E. Lucas og Garry Becker.
I tillegg til å huse sterke enkeltpersoner er instituttet sentrum for en egen skoleretning innenfor økonomi, som ofte går under betegnelsen Chicagoskolen. Tilhengerne av Chicagoskolen finner en typisk rundt de store sjøene i USA, og disse blir derfor ofte kalt for ferskvannsøkonomer. Økonomer med et mer distansert forhold til Chicagoskolen finner en typisk langs øst- og vestkysten, og disse blir derfor ofte omtalt som saltvannsøkonomer. - I Norge er nok de fleste økonomer å betrakte som saltvannsøkonomer, selv om flere ved Institutt for Samfunnsøkonomi her ved BI i en del sammenhenger har vært eksponenter for Chicagoskolens syn, forteller Moen.
- Mange forbinder Chicagoskolen med en sterk tiltro til markedskreftene. Dette er for så vidt riktig, men Chicagoskolen er langt mer enn som så, understreker Espen R. Moen, som utdyper: - Chicagoskolen har sterke oppfatninger om hvordan økonomiske fenomener skal modelleres, og om hva som god økonomisk teori. I sentrum finner vi konsumenten. Konsumentens preferanser er drivkraften bak sosial og økonomisk aktivitet. Videre er konsumentens preferanser ”hellige”, folk vet selv sitt eget beste. Endelig vil aktørene utnytte alle foreliggende muligheter til effektivitetsgevinster ved handel. Ad-hoc antagelser om for eksempel prisstivheter og begrensninger på tillatte kontrakter bør derfor unngås i henhold til Chicagoskolen.
Mye banebrytende forskning er utviklet innenfor Chicagoskolen. Innenfor makroøkonomi er Friedmans kritikk av Keynes og utviklingen av monetarisme viktig, likeledes Lucas’ arbeider der han bereder grunnen for en ny makroøkonomi basert på generell likevektsteori (arbeid som er videreført av vår egen nobelprisvinner Finn Kydland). Innenfor næringsøkonomi var Stiglers arbeider banebrytende, både med sin flengende kritikk av den såkalte Conduct-Structure-Performance metoden og for sine arbeider knyttet til effektivitetsgevinster knyttet til vertikal integrasjon.
Sist men ikke minst har Garry Becker hatt stor betydning for økonomifaget, og har økt nedslagsfeltet for økonomisk analyse betydelig. I sine arbeider har han analysert aktiviteter som utdannelse, diskriminering, religionsutøvelse og ekteskapsinngåelse ved hjelp av økonomenes begrepsapparat og metode. Få økonomer har fått så mye pepper av liberale og politisk korrekte samfunnsvitere som nettopp Garry Becker.
