Tekst: Birgit H. Jevnaker, førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI.
Design finnes over alt der mennesker finnes. Vi former verden og den former oss – gjennom en strøm av menneskeskapte ting. Vår modell av innovasjon i Norge har gjerne vært en Petter Smart, og i designmiljøer internasjonalt finnes enkelte designstjerner eller solister. Men mang en Petter Smart har erfart at det er ikke nok å finne opp noe nytt på egen hånd. Det nye må raffineres, fremstilles, settes i bevegelse; kort sagt videreskapes i en sammenheng av bedrifter, merkevarer, kommunikasjon og brukere. Vi trenger ikke å velge mellom enten kreative Petter Smarter eller foretaksomme designteam. Vi kan si: Ja takk, begge dele.
Hvordan forske på dette og hvorfor er det viktig nå? Designprosesser er dårlig forstått selv om noen designintensive tingester er blitt våre nye følgesvenner, som mobiltelefonen med alle dens muligheter.
Jeg vil trekke frem minst tre utfordringer:
- Utviklingen går både altfor sent relativt til våre forventninger, og likevel (for?) fort. Bedrifter, businessfolk og teknologer ”bugger” verden som aldri før - ved å sende ut uferdige produkter og feil og svakheter i tjenester til brukerne.
- Trass i masse teknologi og duppeditter er det mye dårlig design og rot i praksis. Rekker du ikke kjøpe bussbillett eller kinobillett fordi brukergrensesnittet er dårlig på billettmaskinen, eller får du ikke programmert videomaskinen?
- Det er en kløft mellom ideen til noe nytt og den realiserte innovasjon; hvordan få overbevist andre om at den rå ideen er verdt å satse på? Hvordan får innovatører overbevist produsenter, investorer og brukere … før egget er lagt? Designere kan bidra her med modeller av foreløpige ideer og konsept vi har vansker med å ”se”.
Dette er også en del av såkalt åpne innovasjonsprosesser, men hva ligger egentlig bak designnyskapinger?
Vår viten og forskning om hvordan det faktisk arbeides med design og innovasjon i organisasjoner er imidlertid fortsatt bare på et tidlig innledende stadium. Design er et forsømt og dårlig forstått forskningsfelt, også internasjonalt. Til tross for at flere nå snakker om design i media og offentligheten, blir bare en liten del av design oppfattet og belyst. La oss ta to eksempler: Voss vann og Hamax barnesete til sykkel.
Eksempelet Voss vann
Fokus i media er på design som utseende og form. En flaske Voss vann kan koste bortimot en hundrelapp i USA. Det forteller oss at design kan bringe prisen betydelig opp på et tilsynelatende enkelt produkt. Det hele virker svært så enkelt i ettertid, men Voss er faktisk en ny eksportvare - som krever forståelse og langsiktig arbeid i forhold til de sammenhenger produktet skal virke i og hvilke andre produkter, tjenester, og aktører som inngår der. Uten et attraktivt produkt er det neppe mulig å få innpass, men dette er et møysommelig byggearbeid av god design og til dels seige utviklingsprosesser som nå pågår internasjonalt.
Eksempelet Hamax barnesete
Hva med teknologisk mer komplekse produkter? Komplekse produkter med gjennomtenkte designløsninger, ser ut til å være mindre belyst i media.
Jeg har studert fem norske bedrifters samarbeid med industridesignere og her er ett eksempel: Hamax barnesete til sykkel. Få kjenner til hva som ligger bak et slikt nytt produkt av arbeid med ideer og kompetanse på tvers. Det har gått med rundt femten årsverk sammenpresset på ca 18 måneder i design og produktutvikling for å utvikle barnesetet Hamax Discovery. Barnesetet skulle ikke bare se attraktivt ut, men måtte også være trygt for barn som jo er utsatte passasjerer bakpå sykler i rushtrafikken – eller foran slik noen foretrekker i Sør-Europa.
Når den lille norske bedriften på Kråkerøy utenfor Fredrikstad for en tid tilbake skulle omstille til egne merkevarer for barnefamilier med utgangspunkt i sin plaststøpingskompetanse, tok den nye bedriftslederen kontakt med designgruppen n|p|k fra sykkellandet Nederland. Designgruppen viste seg å ha mye relevant erfaring, bl.a. fra å designe seter for barn til biler.
Resultatet ble at de hollandske designerne jobbet intensivt i samspill med den norske bedriften for å bringe frem og kvalitetssikre dette nye produktet. Designere bidro ikke bare med ”design” i betydning formgiving. De ble også bindeledd til underleverandører i Portugal og til godkjenningsinstitusjoner i bl.a. Tyskland, som var kritisk for eksporten dit. Industridesignere kan med andre ord designe inn og bidra med et mangfold av kvaliteter inklusive trygghet. Innovasjonsarbeid er ganske komplekst og stopper ikke med ett produkt. Barnesetet til Hamax er videre forbedret og redesignet i nye versjoner (jfr. Sleepy der barn kan sove i setet sitt under sykkelturen). Det synlige resultatet kan vi se daglig i bymiljøet bla i Oslo.
Det usynlige designarbeidet mellom involverte i bedrifter, designstudioer og verksteder er en ”skjult formue” som er ukjent for de fleste. Den skjulte formuen består av gjentakende utforsking av produktet, læring underveis og skapende foredling videre i en felles streben mot ny og bedre kvalitet av hele produktet, miljøet, og historiene rundt. Der bidrar industridesignere og samarbeidspartnere med å gi industriprodukter både identitet og innhold, som er en del av det å komme i form.
Forskningen vår på dette viser at industridesign, sammen med andre forhold, kan sette i sving ikke bare nye prototyper og nye produkter, men også ny kommunikasjon og selvforståelse hos produsenter og deres formidlere.
Veien fra ide til marked og bruker er i praksis humpete og lang for innovative bedrifter, det gjelder for Hamax som for de andre bedriftene HÅG, Stokke og Tomra i forskningsstudien. Den utholdende og dynamiske måten å arbeide på med utvikling av noe nytt, er derfor av verdi for både disse og andre organisasjoner og for videre nyskaping. Som organisasjons- og innovasjonsforsker bruker vi nå denne innsikten til å skape nye teorier, basert på erfaring og forståelse av design og innovasjon i skapende bevegelse.
Samarbeidet mellom designere og innovatører i bedrifter med stayerevne er spennende å få innsyn i og sette begreper på. Bedrifters designallianser eller samarbeidsforhold med designere er ett eksempel. Her kan studenter også bidra til forskning om nyskapingsarbeid som pågår. Oppgaver av BI studenter har undersøkt designsamarbeid bak Swix gå-staver og Simrads sensorer for fiskeflåten (m/Formel Industridesign), design av bysyklene i Oslo, design av el-bilen Think, innovasjons- og designprosesser hos Orkla, og samarbeidet mellom Norway Says og LK Hjelle; dette er eksempler på erfaringsbasert forskning som pågår fra så vel studenter som oss som veileder i BIs spesialisering innen Innovasjon og entreprenørskap.
For innovasjonsforskning er designutviklingen mellom levende aktører og deres skisser og modeller utrolig interessant og utfordrende å spore. Særlig har jeg interessert meg for de som evner å bryte litt vekk fra etablert viten og produktlikegyldigheter.
De designer-bedrift allianser jeg har studert, f.eks. designer Peter Opsvik og HÅGs entreprenør Grimsrud eller industridesigner Roy Tandberg og brødrene Planke mfl hos Tomra, vitner om at noe nytt kan settes i sving på tross av gap i kunnskap og kompetanse og tendenser til vegger mellom ulike faggrupper og avdelinger.
Et funn er at både designers opparbeidete ekspertise og bedriftens flerfaglige kompetanser ble mobilisert og utnyttet gjennom en dynamisk prosess med mye "ballspill" frem og tilbake for å foredle konsepter og lage realiserbare nye produkter. Innsatsen til designere i samspill med bedrifters produktutviklere og foretakssomme ledere viste seg å bli svært viktig over tid. I sum utgjorde denne delvis skjulte innsatsen en betydelig strategisk ressurs.
Der ute venter en rekke andre bruksområder for nyskapende og bedre designarbeid. Det er en utfordring også for oss forskere og for forskningsstøttende instanser, det innovative og tverrfaglige må ikke forbli hull og gap mellom ulike stoler fordi design og medskaping på tvers henger nøye sammen.
Artikkelen er basert på et designstunt fra Forskningsdagene 2005. Førsteamanuensis Birgit H. Jevnaker ved Handelshøyskolen BI deltok som standup forsker under Researchers’ Night på Forskningstorget i Oslo.
