Torsdag 10. mars presenterte forsker Harald Espeli ved Handelshøyskolen BI bind to av Norsk telekommunikasjonshistorie: ”Det statsdominerte teleregimet”, som tar for seg perioden 1920-1970 i lokalene til Norsk Telemuseum.
”I 1920 hadde Norge den tredje høyeste telefontetthet i Europa etter Sverige og Danmark. Den gunstige norske teleutviklingen fortsatte på første halvdel av 1920-tallet. Midt på 1920-tallet var Norge sannsynligvis det mest automatiserte telefonlandet i Europa, det vil si også foran Sverige. For Telegrafverket fremstod Sverige gjennom hele perioden 1920-70 som et institusjonelt forbilde i kraft av sitt velfungerende systemmonopol”, innledet Harald Espeli sin presentasjon.
Denne tetposisjonen mistet vi i den påfølgende 50-årsperioden, konstaterer Espeli.
Slik beskriver han utviklingen: ”Frem til 1970 var utviklingen av det norske telenettet mindre god både i nordisk og vest-europeisk perspektiv. Norge forble riktignok i tetskiktet med hensyn til telefontetthet. Den relative tilbakegangen var tydeligst på et sentralt kvalitetskriterium som automatiseringsgrad. Her lå Norge i 1970 i det vest-europeiske bunnskiktet og etter et så økonomisk tilbakeliggende land som Hellas. Den lave automatiseringen førte til høyere priser og lavere kvalitet på teletjenestene enn i nabolandene.”
”Hvordan kan Norges komparative tilbakegang forklares?”, spør BI-forskeren, og gir svar i boken.
”Forklaringen lå ikke i den økonomiske veksten som var på linje med eller bedre enn de fleste vest-europeiske land i 50-årsperioden. Hovedforklaringene på den komparative tilbakegangen lå i politiske og institusjonelle forhold nasjonalt. Telegrafverkets rammevilkår som forvaltningsbedrift innebar at det ikke fantes noen direkte vekselvirkning mellom brukernes etterspørsel og krav og etatens tilbud av teletjenester som i et ordinært fungerende marked. Koblingen mellom brukernes etterspørsel og Telegrafverkets tilbud gikk for en stor del via storting, regjering og departement”, sa Espeli under presentasjonen.
Lyst til å vite mer: I høyremargen finner du Harald Espelis presentasjon av bind to av Norsk telekommunikasjonshistorie.
