Tekst: Professor Tor Hernes ved Handelshøyskolen BI.
Nok en gang er det smørehistorier på gang i media, denne gang med selveste Vinmonopolet i fokus. Hvordan kan en virksomhet som skal hjelpe oss med vår (drikke)moral selv blottlegge tvilsom moral? Kan for eksempel konseptet “Bedriftens samfunnsansvar” (som er den norske oversettelse av begrepet Corporate Social Responsibility - CSR) løse denne type problem?
”Bedriftens samfunnsansvar” skal være til hjelp for bedrifter til å vurdere seg selv gjennom samfunnets øyne. Det består av indikatorer for tiltak som sier noe om hvor aktivt bedriften forholder seg til normer innenfor områder som for eksempel miljø, menneskerettigheter og korrupsjon. Det har etter hvert utviklet seg til en bevegelse, jeg vil påstå en trosbevegelse, hvor troen er at verden kan bli bedre med gode kjøreregler.
Praksis viser en annen virkelighet. Heller urovekkende var det derfor for bevegelsen derfor da Enronskandalen slo ut i full blomst. Problemet var nemlig at Enron hadde scoret høyt på indikatorene for samfunnsansvar. Samtidig fremstår Enron som et selskap som bevisst og kynisk har utnyttet nettopp samfunnets og ansattes tillit. Tusenvis av ansatte og småaksjonærer har mistet sine pensjons- eller sparepenger som følge av denne bedriftens adferd.
Problemet med Enron ligger i illusjonen om at moralske idealer kan etterleves i forretningsverden. Når idealene blir absolutte, øker nemlig risikoen for at de brytes på perverse måter fordi de blir umulige å etterleve. Tiltak for å dekke over det som er umoralsk blir mer kreative. De kan faktisk bli en industri i seg selv, med konsulenter og revisorer som entreprenører. Det er nettopp når virksomheter tyr til smarte løsninger at det er fare på ferde. At tiltak for bedret moral får perverse utfall.
At moral er vanskelig og at idealer er lumske er ikke noe nytt. Henrik Ibsen anskueligjorde mange av de dilemmaene som skapes av troen på det som til enhver tid er moralsk riktig. Ibsen visste hva han skrev om, nettopp fordi han var vitne til spenningene mellom enkeltmennesker, lokalsamfunn, kapital og politikk i en tid preget av store brytninger.
Han viste særlig hvordan illusjonen om det absolutt riktige kunne gjøre det vanskeligere å oppnå et bedre samfunn. Brands urokkelige tro på det absolutt moralske bidro til hans egen families undergang. I Et Dukkehjem fører Torvald Elmers mangel på forståelse for at Nora kan handle annerledes enn moralsk til hennes oppbrudd fra familien.
Henrik Ibsen beskriver dilemmaene og konsekvensene ved moralsk adferd fremfor å foreskrive løsninger på dem. Hans realisme ispedd med ironi viser at dette ikke er et problem som man kan drømme seg bort fra. Enhver form for organisering, være seg privat eller offentlig, vil generere moralske dilemmaer. Vi må ikke overse det enkle faktum at bedrifter eies av kapital som krever avkastning. Noen ganger er det kommersielt lønnsomt å fremstå som moralsk. Når moral ikke kan selges, vil imidlertid mange bedrifter ty til utveier for å dekke over det de ikke vil vise frem.
Dette er ikke fordi de er grunnleggende umoralske. Det er fordi de opererer i en verden hvor moral alltid vil være problematisk. Paradokset oppstår at en etterstreben etter det absolutt moralske kan i siste instans føre til at moralen faktisk svekkes. Et oljeselskap som lever etter en absolutt moral, vil kanskje aldri bli noe oljeselskap, og kan derfor ikke bidra til en bedre verden enn den som domineres av oljeselskaper som ikke bryr seg om moralske betraktninger. Dermed er higen etter absolutt moral noe som faktisk kan motvirke bedret moral, stikk i strid med tanken bak ”Bedriftens samfunnsansvar”. Idéen om at gode intensjoner kan gjøre ting verre bekrives også i bladet ”The Economist” (22. januar), som nylig så på konseptet med et skeptisk blikk.
Men igjen: Dette betyr ikke at bedrifter er grunnleggende uansvarlige. Det betyr snarere at de lever i en verden hvor spenninger til enhver tid oppstår mellom forskjellige legitime interesser. Det er en verden hvor valg umulig kan måles ut ifra bastante mål. Å late som om det finnes slike mål er å gjøre både bedriftene og samfunnet en bjørnetjeneste. Derfor må både ledere og forskere være like opptatt av moralens problem som at den gode moral skal etterleves. En felles utfordring ligge i å gå inn på områder hvor moral og umoral skapes. Disse er det nok av.
Er da alt galt med “bedriftens samfunnsansvar”? Selvsagt ikke. Ved å innføre selve prinsippet, foregår det en bevisstgjøring blant ansatte på alle nivåer. Idéen om at bedriften ikke bare skal tjene penger, men også opptre ansvarlig, lekker inn, former holdninger og vil kunne prege mange mindre avgjørelser. På sikt vil de til og med kunne prege større og strategiske avgjørelser.
Uansett hvor utbredt prinsippene blir, imidlertid, så møter bedriftene dilemmaer. Disse er uunngåelige. Moralske mål må ikke bli til et røykteppe som dekker over reelle dilemmaer. Da oppstår nemlig avmakt, kynisme og kreative tiltak for å fremstå som moralsk, for så å handle annerledes.
Jeg mener at dette siste illustreres utmerket i Peer Gynts tilsvar til mor Åse når hun anklager ham for å lyve lyder “Nei jeg gjør ei”. Sier han her sannheten om løgnen?
Artikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 1. februar 2005.
