SAMFUNNSANSVARLIGE INVESTERINGER: 2005 markerer en milepæl for samfunnsansvarlige investeringer. Iår er det ti år siden verdens finansielle aktører for alvor begynte arbeidet med å vurdere aksjeinvesteringer i lys av bedriftens samlede virkning på samfunnet. Inntil 1995 hadde man i hovedsak fokusert på det som var finanssektorens konvensjonelle oppgave; å tilføre kapital til bedriftsøkonomisk lønnsomme prosjekter.
På disse ti årene er det høstet mange erfaringer.
For det første var det slik at miljøvernerne i 1995 mente at investeringer i ansvarlige bedrifter ville gi høyere avkastning – i alle fall på lang sikt – enn investeringer i en normal portefølje. Det riktige svaret er ikke hva flertallet av investorer trodde på i 1995, nemlig at utelukking av «skitne» bedrifter ville redusere avkastningsmulighetene.
Svaret etter ti år er at det ikke er mulig å påvise noen endring i avkastningen når man begrenser seg til bedrifter med en samfunnsansvarlig profil. Samfunnsansvarlige fond har ikke hatt lavere avkastning enn fond som investerer uten noen form for begrensning. Det samme er tilfellet for livselskapenes plasseringer. Livporteføljer som investerer ut fra samfunnsansvarlige kriterier, taper ikke avkastningsmessig.
For det annet mente finansmarkedet i 1995 at det var utenkelig at investorer ville ta andre hensyn enn maksimal fortjeneste. Man aksepterte at enkelte spesielle interessenter – som kirken og miljøorganisasjonene – ville kunne tenke seg å plassere sine penger i filtrerte fond som ikke investerte i hva som helst. Men det var allment akseptert i finansmarkedet at det store flertall ville gå etter maksimal profitt. Tanken på at mange ville prøve å styre verden i retning av bærekraftig utvikling ved å begrense sine investeringer til bedrifter som er mer bærekraftige enn andre, var meget fjern.
Etter ti år med etiske fond vet vi at det faktisk er en god del investorer som velger å investere etisk, for tiden antas det at noen prosent av verdens investeringer filtreres på ett eller annet vis. Og i sommer utga Morgan Stanley/Oxford Analytika en rapport som blant annet konkluderer med at hele 15 prosent av aksjene notert på London børsen vil være underlagt samfunnsansvarlige kriterier innen 2009.
I løpet av tiårsperioden siden 1995 har man videre fått etablert det norske petroleumsfondet, og overraskende nok sett en klar holdningsendring i et miljø som i utgangspunktet var en aktiv motstander mot alle former for filtrering av porteføljen. 2005 markerer en milepæl for samfunnsansvarlige investeringer, med operasjonaliseringen av etiske kriterier for Statens petroleumsfond. Når ett av verdens største fond innfører begrensninger på sine investeringer, motivert av etiske vurderinger, vil det bidra til at temaet forblir aktuelt i årene som kommer, og at flere finansaktører i Norge vil ta et samfunnsansvar i sin forvaltning.
Vi har med andre ord kommet langt siden 1995, og det er i våre øyne liten tvil om at utviklingen vil fortsette i samme samfunnsansvarlige retning. Vi gleder oss over at norske bedrifter – spesielt i forsikringsnæringen – har vært ledende i dette arbeidet. Og at staten faktisk viser vilje til å følge etter.
Etter ti år er det enighet om hvorfor man oppnår normal lønnsomhet, selv om man begrenser seg til bedrifter med en samfunnsansvarlig profil. Det er tre hovedgrunner:
- Samfunnsansvarlige investeringer handler om å redusere risiko. Ved å investere i de selskapene som har best kontroll over sine virkninger på miljø og samfunn, minker samtidig risikoen for skader, renommétap og andre uforutsette hendelser i de investerte selskaper.
- Samfunnsansvarlige bedrifter tiltrekker seg også kapital fra en stadig større gruppe ansvarlige investorer. Kvalifiseringer i bærekraftighetsindekser som Dow Jones Sustainability Index og FTSE4Good bidrar til dette.
- Samfunnsansvar lønner seg også overfor egne ansatte, og spesielt i rekrutteringssammenheng. Vi ser også økt bevissthet hos kundene. Eksempelvis ser vi i pensjonsdiskusjonen at stadig flere kunder vil ha trygghet for at pensjonen deres ikke investeres i bedrifter som driver med barnearbeid eller annen uakseptabel forretningsførsel.
Det har alltid vært slik at bedrifter har et ansvar for hvordan deres forretningsførsel virker inn på berørte parter som eiere, ansatte, lokalsamfunnet og kunder. Det har alltid vært slik at bedriftene har som sin viktigste oppgave å skape verdier for aksjonærene. Men det er ikke – og har heller aldri vært – likegyldig hvordan disse verdiene skapes. De siste ti årene har vist at det ikke koster mye å være bevisst sin rolle i samfunnet, og ta samfunnsansvar ved kanalisering av kapital. Dette er en positiv utvikling som nå er så robust at den vil fortsette.
Denne artikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 24. november 2005
