REISEN TIL TITAN: En oktoberdag i 1997 ble romsonden Huygens skutt opp sammen med moderskipet Cassini mot rommet med kurs for månen Titan. Huygens skulle tilbakelegge nærmest ufattelige 1,2 milliarder kilometer(!). En hel verden hadde blikket vendt mot himmelen da Huygens etter mer enn sju års reise gikk inn for landing på Titan en januardag i 2005. I løpet av den tre timer lange landingen ble det overført ikke mindre enn 474 megabit med data. Vi fikk se bilder av en ugjestfri, frosset verden bestående av vannis og metan, med en temperatur på heller kjølige 170 minusgrader (celsius). Inn mot Titan ble Huygens møtt av vinder på fem ganger storms styrke.
ANSVAR FOR PÅLITELIGHETEN: Førsteamanuensis Magne V. Aarset ved Institutt for samfunnsøkonomi på BI legger ikke skjul på at han fulgte månelandingen med ekstra spenning. Han har vært med på å planlegge og bygge Huygens, og jobbet med romsonden gjennom 3,5 år hos Aerospatiale i Cannes. Aarset hadde ansvaret for påliteligheten til romsonden Huygens, og verktøykassa var anvendelse av matematisk statistikk. Oppgaven høres tilforlatelig ut. Tyngde koster ufattelige summer i alle romfartseventyr. Batteriet som skal sørge for oppbremsing og sikker landing skal være så lett som overhodet mulig, og vil derfor ha begrenset levetid. Aarset måtte finne ut av når batteriet skulle aktiveres for at sannsynligheten for en vellykket landing skulle være størst.
TEORI OG PRAKSIS: Ålesunderen Magne V. Aarset har sansen for å kombinere forskning og praksis. Som ung gutt var han glad i matte. Som ålesunder var han selvfølgelig opptatt av at matematikken måtte kunne brukes til noe matnyttig. Det ledet etter hvert til en cand. real-grad i matematisk statistikk fra Universitetet i Oslo.
– Matematisk statistikk er like teoretisk som matematikk, men det er lettere å se hvordan det kan brukes i praksis, sier han, og startet sin yrkeskarriere med å forske og undervise innen pålitelighetsteori og statistisk analyse av levetidsdata. Etter noen år ved NTH, meldte han overgang til virkeligheten, og havnet i Storebrand, først i aktuaravdelingen og senere i utviklingsavdelingen. På denne tiden, på 1980-tallet, begynte han å undervise på BI, i forsikringslære med fokus på statistikk. Aarset har undervist mange BI-kurs opp gjennom årene, i statistikk, metodefag og etter hvert risk management, krisekommunikasjon og strategisk ledelse.
GUTTEDRØM OG VIRKELIGHET: Som gutter flest var den unge Magne V. Aarset opptatt av stjerner og planeter. Ikke alle klarer å ta med seg hobbyen sin på jobben. I Storebrand snuste han selvfølgelig på forsikring av satelitter. En aprildag i 1989 fikk han jobb som senior analytiker i romfartsseksjon en i Det Norske Veritas, og ble sendt ut som ekspert i Risk Management og statistikk på internasjonale samarbeidsprosjekter. I tillegg til arbeidet med romsonden Huygens hadde Aarset ansvar for påliteligheten til bakkestasjonene til den europeiske romfergen Hermes. Fra Veritas gikk ferden videre til Luftfarstverket og jobb på Norsk Romsenter i Oslo. BI knyttet til seg Aarset i en 20-prosent-stilling (førsteamanuensis II) i 1999. Året etter ble han studieleder ved BI Ålesund før han for snart to år siden gikk inn som førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsøkonomi ved BI.
RISIKO PÅ HJERNEN: Magne V. Aarset har jobbet med Risiko Management i hele sitt voksne liv. – Du blir ikke tøff av å jobbe med risiko. Men, folk som er oppmerksomme på at noe kan skje, oppfører seg mer fornuftig når krisen oppstår enn de som helt ser bort i fra risikoen. Har du et bevisst forhold til risiko, vil du også tackle kriser bedre mentalt, hevder Aarset.
BIs VINNERKORT: - BI har et unikt konsept ved å ta tak i både teori og praksis, sier Aarset som lever som han lærer. I tillegg til å forske og undervise, er han ute i praksis, og hjelper ledergrupper til å ta fatt i Risk Management. Aarset har dessuten et par års fartstid fra styret for "verdens største prosjekt", Den internasjonale romstasjonen (ISS), i Paris. Han er i dag styreleder i Ålesund kunnskapspark, og engasjert i arbeidet med å fremme innovasjon i Norge. Skulle du slumpe til å høre noen trillende fløytetoner en sen kveldstime på BI, er det ikke usannsynlig at det er Magne V. Aarset som har funnet frem sølvfløyten sin.
