Tekst: 
Det formelig gnistrer lidenskap, ligninger og lovtaler fra Ulf Henning Olssons øyne når han får lov til å snakke ut om sitt forhold til matematikken.
– Matematikken er det ypperste av hva vi mennesker har fått til av vitenskap. Logikken, det rene, det perfekte, er det som fascinerer meg. Det er ikke noe tull med matte!, hevder Olsson, som ser matte i det meste av det som omgir ham. Og masse uutforskede muligheter for BIs forskere.
- Mennesker har utviklet mye god matematikk. Men vi er enda ikke flinke nok til å anvende vår kunnskap om matematikk og statistikk. Matematikken får en viktigere og viktigere rolle i forskningen, hevder Ulf Henning Olsson, og får et lett bekymret drag over seg.
– Da vil vi møte et problem om våre kandidater kan mindre og mindre matematikk, sier Olsson. Som dean for masterstudiene ønsker Ulf Henning Olsson å være en garantist for at det vitenskapelige fundamentet for studiene settes i høysetet.
På gymnaset ble Ulf Henning Olsson fascinert av matematikkens verden, først og fremst på grunn av en svært inspirerende mattelærer. Olsson fant veien til Blindern, og Matematisk Institutt der han tok hovedfag og ble selv mattelærer i den videregående skole.
Og der var Olssons plan for karrieren fullendt. – Jeg trodde jeg skulle bli lykkelig og leve lenge som lektor i den videregående skole, sier Olsson, og trivdes i rollen. – Det er morsomt å undervise, hevder han. Men så var det sommerferien, da. Utrolig nok, lærer Olsson likte slett ikke sommerferiene, de var alt for lange (!).
På slutten av 1980-tallet meldte han seg som timelærer i statistikk på daværende Bedriftsøkonomisk Institutts avdeling i Buskerud. Han ble en reisende undervisningsmaskin i BI-systemet. Etter hvert følte han behov for litt ”åndelig” påfyll, og satte seg på toget til Bergen for å ta høyere avdelings studier på en handelshøyskole omgitt av sju fjell. På toget havnet han ut for en gjeng som lagde et svare spetakkel, og Ulf Henning Olsson fikk ikke blund på øyet. Han møtte opp på sin første forelesning, en mandag morgen, på høyere avdelings studier, og fikk ikke akkurat noen opptur. – Jeg syntes det var gørr kjedelig.
På Bergens Torgalmenning havnet han innom vannhullet Dickens for å slikke sårene. Tok seg en halvliter, og en til, og merket at stemningen lettet. Han bestemte seg for å ta inn på et herberge (Park pensjonat), og gi studiene en ny sjanse. Det var da han møtte den amerikanske gjesteprofessoren Roy Howell, som foreleste over temaet multivariat statistikk, som handler om å utvikle modeller for å håndtere usikkerhet i en verden der tilfeldighetene rår. – Det var kjærlighet, fra første stund, til faget, erklærer Olsson, som selv har multivariat statistikk som sin spesialitet. Han har også knyttet vennskapsbånd til den amerikanske professoren, som bor i Texas.
I 1996 fikk Ulf Henning Olsson sin doktorgrad nettopp innenfor multivariat statistikk og kvantitative metoder i samfunnsvitenskapen, ved Landbrukshøyskolen i Ås. Olsson entret nå for alvor forskningens og den ypperste kunnskapens verden, i godt voksen alder. Men så har det godt fort unna i svingene, med en omfattende vitenskapelig produksjon, som i 2003 nådde et foreløpig høydepunkt med artikkelen ”Does the ADF fit function decrease when the kurtosis increases” i anerkjente British Journal of Mathematical and Statistical Psycology”, som han har utviklet sammen med BIs egen regnemester Tron Foss. Svaret på spørsmålet er for øvrig ja, ifølge Olssons bevisførsel. – Det var et snertent paper som jeg har fått mye skryt for.
I 2003 fikk Ulf Henning Olsson opprykk til professor ved Handelshøyskolen BI. Bedømningskomiteen var ikke i tvil om at han var kvalifisert, og bemerket samtidig at han er en ”sentral miljøfaktor”. Ingen dårlig attest, det?
– Jeg har jo tenkt litt over det, om jeg har noen gode egenskaper. Kanskje har jeg en evne til å få folk med meg, og få folk til å jobbe sammen. Jeg tror heller ikke jeg er så vanskelig å ha med å gjøre, sier Olsson kledelig beskjedent.
Som dean for masterstudiene, hva mener du er BIs største utfordringer i de nærmeste årene?
- Den største utfordringen for Master of Science-studiene, er å ha et grunntrinn som fungerer. Vi må få inn mange nok, og gode nok kandidater til bachelorprogrammene. Jeg ønsker meg også en situasjon der flere av våre egne kandidater ønsker å gå videre på doktorgradsstudier, sier Olsson, som har satt seg som mål å utvikle en mastergrad i samfunnsøkonomi som kan konkurrere ”head on” med Blindern-miljøet.
BIs Master of Science-programmer er internasjonalt orienterte med engelsk som undervisningsspråk. Det har resultert i en økende andel utenlandske studenter som velger seg BI som studiested. - En økende andel utenlandske studenter bidrar i seg selv til å skape et internasjonalt læringsmiljø på BI i Oslo. Det er noe vi skal bygge videre på, erklærer Ulf Henning Olsson som også er opptatt av å videreutvikle BIs 5 årige siviløkonomstudium.
Du har snakket varmt om matematikkens vidunderlige verden. Hvorfor er det da så mange som velger bort matten, og hvorfor går strykprosenten opp i matte?
- Studentene er ikke mindre intelligente i dag enn tidligere. Men, de kan mindre matematikk når de kommer til oss enn de gjorde før. Dette skyldes for en stor del at matematikkundervisningen og matematikkursene i den videregående skole har blitt dårligere. Gode matematikkurs har blitt forvandlet til kurs i bruk av kalkulator! Dette er i hovedsak politikernes skyld! Skal jeg våge en spissformulering, så vil jeg hevde at vi vil miste en generasjon av matematikere, før noe blir gjort. - sier Ulf Henning Olsson, som ikke er i tvil om at det er verdt å styrke innsatsen på dette området.
