Dette kom frem på seminaret Forretningsmuligheter og arbeidsplasser i U-land, som ble arrangert av Utenriksdepartementet, NORAD, Norfund, Innovasjon Norge, NHO og BIs Institutt for innovasjon og økonomisk organisering.
Økonomen Simeon Djankov presenterte Verdensbankens rapport “Doing Business report 2006 - Creating Jobs” som er en årlig undersøkelse som sammenligner rammebetingelsene for næringsvirksomhet i 155 land. Rapporten ser blant annet på inngangsbarrierer for næringsdrivende, arbeidsmarkedets spilleregler, håndhevelse av kontrakter, kreditter og konkurser, Corporate Governance, tinglysning av eiendeler, løyver og lisenser, skattlegging, og infrastrukturer av stor betydning for næringsdrivende.
I følge Simeon Djankov er Norge det landet i verden der det koster minst å drive inn økonomiske krav rettslig, nemlig 4 prosent. I mange afrikanske land koster det nærmere 100 prosent. Næringsdrivende i slike land reduserer derfor risikoen ved kun å handle med kjente og/eller benytte seg av privatpraktiserende pengeinnkrevere. I Norge tar det i dag kun én dag å få tinglyst en eiendel, i Guatemala og Kroatia kan det ta over ett år. Manglende tinglysning betyr i praksis at næringsdrivende ikke får pantesikkerhet og dermed dårlig tilgang til kreditter og arbeidskapital. Uklare eiendomsforhold er også med på å opprettholde den uformelle økonomien, som særlig rammer kvinner og lavt utdannede.
Norge kommer også svært godt ut internasjonalt når det gjelder krav til antall dokumenter for å importere varer. I følge Djankovs undersøkelse kreves det kun fire dokumenter per importoperasjon til Norge. I Nigeria kreves det 71 dokumenter og i Mozambique hele 85. I Nigeria tar det i gjennomsnitt seks måneder å få de nødvendige underskrifter og stempler, i Mozambique tar det vel syv måneder. Jobb nummer én for de landene som ønsker økonomisk vekst og sosial utvikling, er i følge Simeon Djankov å skape en bærekraftig offisiell økonomi. Valget står ikke mellom økonomisk vekst eller sosial utvikling slik, mange økonomer hevder. Samtlige nordiske land har nemlig lykkes med å kombinere høy økonomisk vekst og sosial utvikling.
